I svar på spørsmål om fødestua i Brønnøysund viser helseministeren til at det er helseforetaket som har ansvaret. Samtidig er det helseministeren som har det overordnede ansvaret for helsetjenestene, …

I svar på spørsmål om fødestua i Brønnøysund viser helseministeren til at det er helseforetaket som har ansvaret. Samtidig er det helseministeren som har det overordnede ansvaret for helsetjenestene, inkludert fødetilbudet. Helseministeren viser til utlysning på ordinære vilkår i sommer og utlysning av utdanningsstillinger.
Er dette de eneste virkemidlene helseforetakene har for å rekruttere helsepersonell i distriktene, og mener helseministeren at det alene er tilstrekkelige?

Nedleggelse av helsetilbud er ikke løsninga på helsepersonellmangelen. Et desentralisert og trygt fødetilbud er avgjørende dersom folk skal kunne bo og leve i hele landet.

I en uttalelse fra Brønnøy kommunestyre til styret i Helgelandssykehuset skriver kommunen at: «Da kommunen i sommer inviterte Helgelandssykehuset til samarbeid om markedsføring og spredning av informasjon om den utlyste jordmorstillingen, var ikke dette ønsket. Begrunnelsen var at man ikke kunne stille seg bak et budskap om at fødetilbudet ville gjenåpnes dersom man lyktes med rekrutteringen.»
Kommunestyret understreker samtidig at kommunen er villig til å bidra aktivt i rekrutteringsarbeidet: «Brønnøy kommune stiller seg positive til å bidra i rekruttering og stabilisering av personell ved fødestua, og tilbyr bidra til å finne pendlerbolig for jordmødre og annet nøkkelpersonell som har behov for midlertidig bosted.»

Formannskapet har beskrevet situasjonen slik: «Vår vurdering er at situasjonen i stor grad er et resultat av manglende vilje eller evne til å ta i bruk de virkemidlene andre sykehus og fødestuer benytter for å sikre robust drift.»

Den 5. september ble det feilpublisert en stillingsannonse for jordmorstilling og som lå ute i rundt 48 timer, før den ble trukket tilbake. I annonsen ble det tilbudt pendlerstilling, pendlerbolig og mulighet for videreutdanning. I løpet av rundt 48 timer mottok fødestua åtte henvendelser fra jordmødre som var interessert i stillingene.

Brønnøysunds Avis har tidligere omtalt en lokal jordmor som ønsket å arbeide ved fødestua, men som i 2025 måtte takke nei fordi Helgelandssykehuset ikke kunne tilby henne fast stilling.

Brønnøy kommunestyre skriver videre at dagens situasjon etter deres vurdering ikke "utelukkende forklares med den nasjonale jordmor mangelen eller utfordringer knyttet til å få arbeidstakere til å flytte til Brønnøysund. Situasjonen må også ses i sammenheng med at Helgelandssykehuset over tid ikke i tilstrekkelig grad har lykkes med å gjøre de nødvendige rekrutteringstiltakene som må til for å sikre langsiktig kompetansebygging.»

Jeg viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3787. Som helse- og omsorgsminister har jeg det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det Helse Nord RHF som har sørge-for-ansvaret i regionen, mens Helgelandssykehuset HF har arbeidsgiveransvaret og ansvaret for organiseringen og bemanningen av tjenesten. Organiseringen må til enhver tid ivareta kravene til faglig forsvarlighet, kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.

Jeg har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF for å kunne svare på spørsmålet. Ifølge Helse Nord har rekrutteringsutfordringene ved den jordmorstyrte fødestua i Brønnøysund vart over mange år. Helgelandssykehuset HF har arbeidet aktivt med å rekruttere og beholde jordmødre over mange år og følgende rekrutteringstiltak har vært benyttet: Pendlerordninger, komprimerte arbeidsplaner, dekning av reise- og boutgifter, fleksible arbeidstidsordninger, hospitering og faglig utvikling, ulike kompetansetiltak, gjentatte stillingsutlysninger, utdanningsstillinger og videreutdanning. Flere av disse ordningene benyttes også i dagens drift og det har bidratt til å opprettholde fødetilbudet i perioder, men det har ikke vært tilstrekkelig til å etablere en stabil og bærekraftig bemanning over tid. Helgelandssykehuset opplyser at det derfor ikke er riktig at pendlerordninger eller fleksible arbeidstidsordninger først nå er kommet på dagsorden. Dette er virkemidler Helgelandssykehuset har brukt over lang tid.

Helse Nord opplyser at fødetilbudet i 2021-2022 måtte stenges i fire måneder som følge av bemanningssituasjonen, høy overtidsbelastning og et betydelig antall brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Etter gjenåpningen i 2022 har det ved flere anledninger vært nødvendig å stenge fødetilbudet midlertidig, blant annet i helger og høytider, fordi det ikke har vært tilstrekkelig bemanning tilgjengelig. I denne perioden har gravide blitt ivaretatt ved fødeavdelingen i Sandnessjøen.

Et forsvarlig fødetilbud forutsetter også faglig utvikling, kvalitetsarbeid, trening på sjeldne hendelser, hospitering, simulering, fagmøter og tett samarbeid mellom medarbeiderne over tid. Det er særlig viktig i en liten fødestue der det bare er rundt 25 fødsler per år. For å sikre dette er det behov for en stabil grunnbemanning med ansatte som er til stede ved enheten gjennom hele året. Dette er også i tråd med de nasjonale faglige retningslinjene, som legger til grunn at hoveddelen av bemanningen skal være fast ansatte ved enheten.

Pendlerordninger kan være et viktig supplement, men kan ikke alene erstatte behovet for et stabilt fagmiljø med kontinuerlig tilstedeværelse og lokal forankring. Fagmiljøet i en liten jordmorstyrt fødestue må vedlikeholdes, utvikles og være robust over tid. Det handler også om hvorvidt det kan etableres en stabil og robust tjeneste som tåler ferieavvikling, sykdom, permisjoner, kompetanseutvikling og annet fravær.

Målet er å unngå en situasjon hvor man gjenåpner et tilbud som kort tid senere må stenges på nytt. Erfaringene man har hatt er viktige i vurderingen av tjenestens langsiktige bærekraft.

Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan understreket at dagens fødetilbud skal opprettholdes i planperioden, forutsatt at tilbudet er faglig forsvarlig. Jeg forventer derfor at Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF fortsatt vurderer og benytter relevante rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Det er samtidig helseforetakets ansvar å vurdere når bemanningen er tilstrekkelig stabil og robust til at fødselsaktiviteten kan drives forsvarlig over tid.