Hva vil statsråden gjøre for å intensivere arbeidet med å identifisere personer som har fått opphold i Norge på uriktig grunnlag, dette gjelder blant annet en systematisk gjennomgang av alle saker …

Hva vil statsråden gjøre for å intensivere arbeidet med å identifisere personer som har fått opphold i Norge på uriktig grunnlag, dette gjelder blant annet en systematisk gjennomgang av alle saker med samme mønster som i det såkalte jordanske asyljukset, og vil regjeringen foreslå innstramninger som gjør det vanskeligere å få oppholdstillatelse i utgangspunktet, for eksempel strengere krav til dokumentert identitet og en tydeligere bevisbyrde for søkeren?

NRK har avdekket hvordan en jordansk statsborger i 2002 fikk opphold i Norge ved å utgi seg for å være statsløs palestiner fra flyktningleiren i Jenin. Han bodde i Norge i 17 år og fikk norsk pass i falskt navn. Han forteller selv at han hadde pugget kart og gatenavn fra leiren på forhånd for å bestå kontrollen hos norsk politi. Ifølge NRK ble norske myndigheter i mange år lurt av tusenvis av jordanske statsborgere som oppga at de var statsløse palestinere.
Dette er ikke en enkeltsak. Saken kommer etter en rekke avsløringer av familienettverk og systematisk juks. Da Fremskrittspartiet tok opp asyljuks i 2024, svarte daværende statsråd at utlendingsmyndighetenes mulighet til å avdekke juks på vedtakstidspunktet er begrenset. Hun svarte også at bevisbyrden i tilbakekallssaker gjør at vilkårene ofte ikke er oppfylt, selv når det er relativt klare indikasjoner på at tillatelsen er gitt på uriktig grunnlag.
Statsrådens svar på Dokument 15:3657 (2025-2026) viser at UDI i perioden 2021-2026 har fattet 652 vedtak om ikke å tilbakekalle tillatelser i saker om uriktige opplysninger. I svaret på Dokument 15:2447 (2025-2026) viser statsråden til at manglende tidlig avdekking av uriktige opplysninger er identifisert som hovedutfordring i tildelingsbrevene for 2026.
Når det gang på gang viser seg at personer har fått opphold på feilaktig grunnlag, er det ikke tilstrekkelig å styrke kontrollen i etterkant. Det må bli vanskeligere å få innvilget opphold i utgangspunktet når identitet og forklaring ikke kan verifiseres.

Arbeiderparti-regjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. I dette ligger også at vi skal håndtere utfordringer knyttet til misbruk av asylinstituttet.

Falske opplysninger om beskyttelsesgrunnlag undergraver tilliten til asylinstituttet. Derfor er det viktig å slå ned på misbruk av regelverket. Selv om jeg er enig med dem som ønsker at hovedinnsatsen må innrettes mot å hindre at personer overhodet får innreise på uriktig grunnlag, oppstår det ofte nye muligheter for å avdekke juks etter at den det gjelder har levd i Norge over noe tid. I en del tilfeller mottar også myndighetene tips fra andre.

Dersom det viser seg at det er gitt en oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag, skal Utlendingsdirektoratet (UDI) vurdere tilbakekall av tillatelsen. Som representanten er godt kjent med fra tidligere spørsmål og svar, herunder mitt svar inntatt i Dokument 15: 3657 (2025–2026), har UDI fått klare føringer fra departementet hva gjelder saker om tilbakekall. Jeg har tillit til at direktoratet følger opp aktuelle saker, herunder saker om tilbakekall på grunn av falske opplysninger i asylsøknaden, i tråd med disse føringene.

Videre vil jeg peke på at utfordringene som representanten beskriver krever helhetstenkning og tiltak på flere områder. Derfor har denne regjeringen gitt instrukser og foreslått endringer i det regelverket og den praksisen vi overtok fra den forrige regjeringen, blant annet når det gjelder utvisning av kriminelle.

Regjeringen jobber også tett og aktivt med UDI og politiet knyttet til utfordringene med organisert juks og muligheten for nye tiltak for å bekjempe dette enda bedre enn i dag. Som ledd i dette arbeidet ser vi blant annet på muligheten for videre hjemler for avslag ut fra innvandringsregulerende hensyn, videre kontrollhjemler for politiet og videre adgang til kontroll med valutastrømmer.