Hvorfor vil statsråden avskjære kommunenes valgfrihet og mulighet til selv å finansiere jordkabler for å ivareta landskap og natur?

Hvorfor vil statsråden avskjære kommunenes valgfrihet og mulighet til selv å finansiere jordkabler for å ivareta landskap og natur?

Viser til Energidepartementets brev til NVE 7.august 2026 «Om retningslinjer for bruk av jordkabel og sjøkabel i kraftnettet»

Der fremgår det blant annet:
«Departementet skal ikke utelukke at ekstern finansiering av nytt nett etter omstendighetene kan være aktuelt, men mener det må forbeholdes tilfeller der finansieringen kommer fra en konkret og avgrenset utbyggingsinteresse og det er rimelig at den interessen eksponeres for de reelle kostandene ved frigjøring av areal.»

Deretter følger det at «Departementet understreker at kabling i medhold av dette unntaket ikke er aktuelt der en ekstern aktør, for eksempel en kommune, ønsker å finansiere kabling av hensyn til allmenne interesser som landskap og naturmangfold.»

Det er særlig sistnevnte jeg reagerer på. Hvorfor skal private aktører kunne finansiere jordkabel i sine prosjekt, men ikke en kommune som ønsker å ivareta landskap og naturmangfold?

Jeg mener det er behov for å få opp tempoet i nettutbyggingen, som mange steder er en flaskehals for industriutvikling og jobbskaping. Samtidig bør det ikke være en motsetning mellom dette og det at kommunene skal kunne ha et reelt valg om å finansiere den løsningen de selv mener er best for sitt lokalsamfunn.

For meg fremstår det foreløpig nokså uklart hvorfor regjeringen nå vil sperre for kommunenes valgfrihet. Dersom man er opptatt av fremdrift i prosjektene, kan man vel heller vurdere å strammet opp regelverket - og sørge for at kommuner på et tidligere tidspunkt må forplikte seg juridisk til å stå ved egen beslutning om jordkabel.

Det følger av energiloven § 3-1 at anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi ikke kan bygges, eies eller drives uten konsesjon. Konsesjonsprosessen skal sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utbygging av kraftnettet, hvor blant annet påvirkning på landskap og natur blir vurdert, og vilkår om avbøtende tiltak, som kabling, settes dersom det er nødvendig. Hensynet til allmenne interesser som landskap og natur er i kjerneområdet for hva som vurderes av energimyndighetene i konsesjonsbehandlingen av nettanlegg. Kommunenes og andre berørte interessers høringsuttalelser utgjør en viktig del av i kunnskapsgrunnlaget i konsesjonsbehandlingen.
Kabelpolicyen oppstiller generelle rammer for når kabling kan være aktuelt. Kabel, særlig på høyere spenningsnivåer og på lengre strekninger, har normalt vesentlig høyere kostnader og medfører større utfordringer for kraftsystemet enn luftledning. Kabel og luftledninger medfører på ulikt vis inngrep i naturen. Uavhengig av hvem som betaler for merkostnadene ved eventuell kabling, må energimyndighetene vurdere og avveie alle vesentlige virkninger av å bygge kabel fremfor luftledning, i saker hvor kabel i henhold til kabelpolicyen er et aktuelt alternativ.
Som påpekt i brevet til NVE av 7. august, reiser nyttehaverfinansiering av kabling av nye ledningsanlegg praktiske og prinsipielt krevende problemstillinger, blant annet om fordelingsvirkninger og likebehandling av virkninger for allmenne interesser på tvers av kommuner. Departementet mener ekstern finansiering må forbeholdes tilfeller der finansieringen kommer fra en konkret og avgrenset utbyggingsinteresse og det er rimelig at den interessen eksponeres for de reelle kostandene ved frigjøring av areal.
Jeg mener at konsesjonsbehandlingen sikrer hensyn til landskap og natur og bidrar til å likebehandle nettaktører og allmenne og private interesser som berøres av nye kraftledningsanlegg.