Hvordan vil statsråden sikre at Norges forpliktelser til å beskytte mennesker mot religiøs forfølgelse etterleves i praksis, slik at ingen blir sendt tilbake til forhold der de risikerer alvorlige reaksjoner på grunn av sin kristne tro?

Hvordan vil statsråden sikre at Norges forpliktelser til å beskytte mennesker mot religiøs forfølgelse etterleves i praksis, slik at ingen blir sendt tilbake til forhold der de risikerer alvorlige reaksjoner på grunn av sin kristne tro?

UNE har nylig varslet at saker som innebærer retur til Iran igjen skal behandles. Samtidig er det vel dokumentert at personer som har konvertert fra islam til kristendom i enkelte tilfeller kan risikere alvorlige reaksjoner som følge av sin tro.

Jeg vil først bemerke at verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om en person har et beskyttelsesbehov, enten på bakgrunn av individuelle forhold (som religion) eller som følge av den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, og om vedkommende kan returneres til hjemlandet i overensstemmelse med norsk lov og internasjonale forpliktelser. Utlendingsmyndighetene har spesialkompetanse i å foreta slike vurderinger basert på oppdatert landinformasjon.
Per i dag mener UDI og UNE at sikkerhetssituasjonen i Iran ikke lenger er så akutt og uoversiktlig at plikten til å returnere dit må suspenderes, eller at saker som innebærer en vurdering av retur, må stilles i bero. Jeg har tillit til at de følger nøye med på situasjonen i Iran og foretar konkrete og forsvarlige vurderinger i sakene de har til behandling – i tråd med norsk regelverk og våre internasjonale forpliktelser, herunder at ingen returneres i strid med «non refoulement»-prinsippet i flyktningkonvensjonen.