Hvor omfattende er reduksjonen i øvingsaktiviteten i Forsvaret i 2026 og 2027, hvilke avdelinger har måttet kutte i grunnutdanningen som følge av dette, og hvordan vil statsråden sikre at kompetansegapet som oppstår hos soldater og befal blir lukket?

Hvor omfattende er reduksjonen i øvingsaktiviteten i Forsvaret i 2026 og 2027, hvilke avdelinger har måttet kutte i grunnutdanningen som følge av dette, og hvordan vil statsråden sikre at kompetansegapet som oppstår hos soldater og befal blir lukket?

Fra flere hold rapporteres det om reduksjon i øvingsmengden i alle forsvarsgrener. Dette medfører blant annet at spesialstyrkene og andre profesjonelle avdelinger må kutte i sine grunnutdanningsprogrammer. Dette vil etterlate et kompetansegap både hos soldatene og hos befalet, som må kompenseres for på et senere tidspunkt.

Grunnutdanning er fundamentet for all videre operativ evne. Ferdigheter som ikke bygges i utdanningsløpet, lar seg vanskelig hente inn senere, og særlig ikke i avdelinger med høye krav til reaksjonsevne og spesialisert kompetanse.

Dette skjer samtidig som sikkerhetssituasjonen i våre nærområder er den mest alvorlige på flere tiår, og Stortinget gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren har lagt til grunn økt aktivitet, økt tilstedeværelse og styrket operativ evne. Redusert øving og utdanning trekker i motsatt retning av det Stortinget har vedtatt.

Det er derfor behov for at statsråden redegjør for omfanget av reduksjonene, årsakene til dem, hvilke konsekvenser de får for Forsvarets operative evne på kort og lang sikt, og hvilke konkrete tiltak som iverksettes for å kompensere for kompetansetapet.

I saldert budsjett for 2026 ble Forsvarets driftsbudsjett økt med 2,5 milliarder kroner, og i forslag til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å øke Forsvarets driftsramme med ytterligere om lag 2,7 milliarder kroner. Bevilgningene gir rom for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, herunder innen trening og øving. Forsvaret prioriterer ressurser og aktiviteter opp mot hva som gir samlet sett høyest effekt og operativ evne i tråd med politiske mål og rammer.

Ifølge Forsvaret planlegges det for 2027 for et samlet øvingsnivå på høyde med de foregående årene. Øvingsomfanget på de enkelte områdene vil variere noe fra år til år, blant annet grunnet planlagt vedlikehold og prioritering av hva som gir størst operativ effekt.

Det er samtidig viktig å understreke at daglige operasjoner, trening og øving trekker på de samme ressursene som Forsvaret har tilgjengelig for å bygge beredskap og utholdenhet. Det krever derfor tydelige prioriteringer for å sørge for tilstrekkelig aktivitet på den ene siden og begrense slitasjen på personell, materiell og utstyr på den andre siden.


Kompetansebygging og operativ evne oppnås gjennom flere spor enn kun øvingsdøgn, seilingsdøgn og flytimer. Andre aktiviteter og virkemidler som bidrar til dette er for eksempel
daglig hendelseshåndtering, operasjoner innen- og utenlands, tilstedeværelse, bruk av simulatorverktøy og digitale læringsplattformer. Så vel Sjøforsvaret, Luftforsvaret som Hæren har tatt i bruk digitale læringsplattformer og simulatorverktøy som effektive virkemidler i kompetansebyggingen.

Med hensyn til å tette eventuelle kompetansegap, bidrar etableringen av tette koblinger mellom operative erfaringer og forskning og utdannelsesinstitusjoner til at Forsvaret raskere kan lukke dem. Eksempelvis har Krigsskolen, Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen og Cyberingeniørskolen etablert løp for hurtig å integrere erfaringer fra krigen i Ukraina i egen undervisning.