Kan statsråden redegjøre for hvilket forventet forbruksnivå Statnett nå legger til grunn for Nordmøre og Romsdal, hvor mye dette er redusert sammenlignet med forutsetningene i KVUen fra 2022, hvilke …

Kan statsråden redegjøre for hvilket forventet forbruksnivå Statnett nå legger til grunn for Nordmøre og Romsdal, hvor mye dette er redusert sammenlignet med forutsetningene i KVUen fra 2022, hvilke konkrete forbruksprosjekter som forklarer reduksjonen, og om statsråden mener dette fortsatt gir tilstrekkelig grunnlag for å utsette Isfjorden–Fannefjorden når oppdaterte tall fra nettselskapene viser betydelig vekst i modne tilknytningssaker og et samlet kapasitetsbehov som er høyere enn det som fremgår av de offisielle kølistene?

Statnett planlegger en ny 420 kV-forbindelse mellom Isfjorden i Rauma og Fannefjorden i Molde. Tiltaket skal styrke forsyningssikkerheten og legge til rette for økt kraftforbruk i Romsdal og på Nordmøre.

I svar på tidligere skriftlig spørsmål opplyste statsråden at Statnett har utsatt planlagt byggestart fra 2028 til 2031. Statsråden viste til at utsettelsen skyldes at forventet forbruksvekst i området er redusert sammenlignet med det som ble lagt til grunn i konseptvalgutredningen fra 2022.

Statnetts konseptvalgutredning viste samtidig et betydelig potensial for forbruksvekst i regionen. I middelscenarioet la Statnett til grunn en utvikling som ville innebære om lag 70 prosent forbruksvekst fram mot 2040, mens høyscenarioet innebar nær en tredobling av historisk forbruk.

Det fremgår imidlertid ikke av statsrådens tidligere svar hvilket nytt samlet forbruksanslag Statnett nå legger til grunn, hvor stor nedjusteringen faktisk er, eller hvilke konkrete forbruksplaner som har falt bort eller blitt redusert.

Oppdaterte opplysninger fra Elinett AS og Mellom AS gir samtidig et mer krevende bilde av kapasitetsbehovet. Nettselskapene opplyser at det siden høsten 2025 har kommet over 400 MW nye reservasjoner og køsaker i området som kan påvirke uttaket fra Surna- og Fannefjordstasjonene. De viser videre til om lag 450 MW som ennå ikke er modenhetsvurdert og dermed ikke har fått køplass, i tillegg til uutnyttet kapasitet hos eksisterende kunder, aktive søknader som ennå ikke er modenhetsvurdert og mindre tilknytningssaker.

Elinett og Mellom viser også til en nylig driftsanalyse fra Statnett som innebærer at det ikke anbefales å knytte til nytt stort forbruk i Nordmøre og Romsdal før etter 2035 på grunn av eksisterende flaskehalser.

På denne bakgrunn er det behov for å avklare om forutsetningen om redusert forventet forbruksvekst fortsatt gir et dekkende bilde av utviklingen, og hvilket oppdatert beslutningsgrunnlag Statnett bygger fremdriften i prosjektet på.

Jeg har bedt Statnett redegjøre for forutsetningene for gjennomføringen av nytt transmisjonsnett mellom Isfjorden og Fannefjorden. Foretaket melder at det over tid har vært store variasjoner i etterspørselen etter nettkapasitet i Nordmøre og Romsdal. På grunn av usikkerheten i forbruksutviklingen, anbefalte Statnett i KVU Nordmøre og Romsdal fra 2022, en trinnvis utbygging, slik at nettet kan bygges ut i takt med at forbruksveksten og behovet blir mer sikkert. Statnett planlegger at Isfjorden–Fannefjorden skal settes i drift i 2033.
Nordmøre og Romsdal inngår i budområde NO3. Av hensyn til forsyningssikkerheten i dette området, har Statnett satt en øvre grense (områdebegrensning) på 2 100 MW for hvor mye nytt forbruk som kan tilknytte seg. For å kunne tilknytte dette forbruket må også nettforsterkningen over Trondheimsfjorden, Åfjord–Snilldal, settes i drift. For å kunne reservere ytterligere kapasitet til forbruk i NO3, er det ifølge Statnett viktig med økt kraftproduksjon.
Som følge av områdebegrensningen i NO3 stilles nye, modne forespørsler om nettkapasitet i kapasitetskø. Forbruk i kapasitetskø får kun reservere nettkapasitet dersom annet forbruk som har fått reservere kapasitet i området, faller fra. Områdebegrensningen i NO3 begrenser dermed hvor raskt nytt forbruk kan realiseres i Nordmøre og Romsdal, uavhengig av fremdriften for nytt transmisjonsnett mellom Isfjorden–Fannefjorden.
Det er svært mye forbruk som ønsker å tilknytte seg strømnettet, ikke bare i NO3. Jeg er opptatt av at kunder som ønsker tilknytning ikke skal måtte vente lenger enn nødvendig. I en slik situasjon er det viktig å legge til rette for økt fart i utbygging av både kraft og nett. Dette arbeidet er vi godt i gang med. Regjeringen vil blant annet forenkle utredningskrav for å sikre at det ikke utredes mer enn nødvendig, og innføre frist på to år for NVEs konsesjons-behandling av nettsaker og kraftproduksjon. Regjeringen har et ambisiøst mål om at tiltakene regjeringen har iverksatt, og planlegger å iverksette, i snitt skal halvere tiden det tar å bygge ut regionalt og nasjonalt nett, sammenlignet med situasjonen før regjeringen tiltrådte i 2021.