I svar på mitt skriftlige spørsmål 9. januar 2026 (spørsmål 1002) uttalte statsråden at gebyrpraksisen ved eierskifte kan tyde på at reglene ikke fungerer etter sin intensjon, og at dagens praksis og …

I svar på mitt skriftlige spørsmål 9. januar 2026 (spørsmål 1002) uttalte statsråden at gebyrpraksisen ved eierskifte kan tyde på at reglene ikke fungerer etter sin intensjon, og at dagens praksis og faktiske kostnader må utredes nærmere.
Hvilke konkrete skritt har departementet tatt siden da, når vil utredningen være ferdig, og når tar statsråden sikte på å legge frem sin vurdering av behovet for regelendringer?

Forbrukerrådet, Huseierne, Eiendom Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund har siden mai 2023 bedt om tiltak mot høye gebyrer ved eierskifte og forhåndsavklaring av forkjøpsrett. I et nytt brev 3. februar 2026 understreket organisasjonene behovet for å prioritere saken og tilbød departementet markedsinnsikt og dokumentasjon.
Statsråden har selv pekt på at forutsetningen om konkurranse og gebyrer som står i forhold til kostnadene, kanskje ikke har slått til. Forbrukerne trenger nå å vite om forholdene blir undersøkt, og når de kan vente en konklusjon. Jeg ber derfor om en konkret tidsplan for utredningen og den videre oppfølgingen.

Som jeg skrev i mitt svar 9. januar 2026 har jeg forståelse for at flere reagerer på nivået på gebyrene ved eierskifte og at gebyrpraksisen ved eierskifte kan tyde på at reglene ikke fungerer etter sin intensjon. Siden sist har mitt embetsverk blant annet hatt et møte med Forbrukerrådet, Huseierne, Eiendom Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund om problemstillingen. Før vi kan si noe mer om vår vurdering av behovet for regelendringer i eierseksjonsloven og burettslagslova, må vi innhente ytterligere informasjon om blant annet hvilket arbeid og kostnader som ligger bak et eierskifte.
Vi vil se nærmere på dette, men jeg kan ikke gi en konkret tidsplan for utredningen og den videre oppfølgingen på nåværende tidspunkt.