Mener statsråden at dagens beløp i grunnstønad og hjelpestønad dekker de økonomiske merutgiftene som stønadene er ment å dekke?

Mener statsråden at dagens beløp i grunnstønad og hjelpestønad dekker de økonomiske merutgiftene som stønadene er ment å dekke?

Grunnstønad er en stønad som er ment å dekke konkrete og løpende ekstrautgifter som skyldes brukerens medisinske tilstand, herunder transportutgifter, spesialdiett eller unormal slitasje på klær og sengetøy for å nevne noe. Hjelpestønad skal på sin side kompensere for et varig og særskilt behov for privat pleie og tilsyn. Hjelpestønad er viktig for den enkelte der hvor pårørende, typisk foreldre eller ektefeller, trenger privat hjelp i sin hverdag.

Både grunnstønad og hjelpestønad skal økonomisk bistå mennesker med varig sykdom eller funksjonsnedsettelse for at disse ikke skal måtte bære hele den økonomiske belastningen ved nødvendige merkostnader eller privat omsorg alene.

Undertegnede har forstått det slik at satsene for grunnstønad og hjelpestønad sist ble regulert i 2023, og at dette er den eneste endringen som er gjort de siste 12 årene for grunnstønad og hjelpestønad.

Ifølge Folketrygdloven § 6-1, er formålet med grunnstønad og hjelpestønad å gi økonomisk kompensasjon til medlemmer av folketrygden for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn og pleie, dersom ekstrautgiftene og behovet for tilsyn og pleie skyldes varig sykdom, skade eller lyte.

Grunnstønaden er innrettet slik at den dekker nødvendige ekstrautgifter knyttet til drift av tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, servicehund, nødvendig spesialdiett eller som følge av slitasje på klær og sengetøy. Med ekstrautgifter menes utgifter man har utover de utgifter som de som ikke har sykdommen eller funksjonsnedsettelsen har, og at utgiftene er løpende. Hjelpestønaden kan gis dersom man får pleie og/eller tilsyn gjennom en privat relasjon som f.eks. foreldre, ektefelle, barn eller naboer. Hjelpen som gis må være nødvendig utover det som dekkes av offentlige hjelpeordninger, og behovet for hjelp må også ha en varighet på minst 2 år.

Grunnstønad og hjelpestønad gis etter satser som fastsettes av Stortinget. Det finnes seks ulike satser for grunnstønad, og for å få innvilget grunnstønad må ens utgifter minst tilsvare den laveste satsen. For 2026 er laveste sats for grunnstønad kr. 752 per måned og høyeste sats er kr. 3744 per måned. For å ha rett til hjelpestønad, må behovet for tilsyn eller pleie være stort nok til at det tilsvarer et vederlag på minst kr. 1346 per måned. Dersom personen som har behov for tilsyn og pleie er under 18 år og dersom behovet er vesentlig større enn det som blir dekket av den ordinære hjelpestønaden, kan vedkommende ha rett til forhøyet hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad gis etter tre satser, som utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad.

Dagens satser for begge stønadene ble fastsatt 1.1.2024, og de ble da regulert i tråd med prisveksten. De har også blitt regulert flere ganger de siste tolv årene. Oversikter over utviklingen av satsene de siste tiårene finnes i vedlegg 1 til folketrygdloven § 6-3 Vedlegg 1 til ftrl § 6-3: Grunnstønad etter lov om folketrygd, jf. - Lovdata og vedlegg 2 til folketrygdloven § 6-4 Vedlegg 2 til ftrl § 6-4: Hjelpestønad etter lov om folketrygd, jf. - Lovdata.

Etter 1.1.2024 har satsene blitt nominelt videreført, altså ikke justert med hensyn til prisveksten. Nominell videreføring kan gi en innsparing og mulighet til å prioritere andre områder ved behov. Det er imidlertid ikke gitt at nominell videreføring slår negativt ut for den enkelte stønadsmottaker. Ved prisvekst kan det da hende at nivået på dokumenterte ekstrautgifter kan komme opp på nivået for en sats for grunnstønad som man ikke hadde nådd opp til hvis det ikke hadde vært for at satsene «sto stille», og slik sett vil man få kompensasjon for et høyere beløp enn dersom satsene var justert i tråd med prisveksten.

Jeg mener at dagens beløp for grunnstønad og hjelpestønad dekker de økonomiske merutgiftene som stønadene er ment å dekke, nemlig økonomisk kompensasjon til medlemmer av folketrygden for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Innretningen av disse stønadene har endret seg historisk for å nå formålet, i tråd med utviklingstrekk i samfunnet, utviklingen i andre ordninger i velferdsstaten og politiske prioriteringer. Det er viktig å fortsatt følge med på om stønadene er innrettet så godt som mulig og at de henger godt sammen med det vi har av kunnskap og med måten andre ordninger fungerer. For eksempel kan familier med pleietrengende barn i dag få hjelpestønad i tillegg til pleiepenger og kommunal omsorgsstønad. Departementet har på denne bakgrunn satt ut en ekstern utredning for å få bedre kunnskap om hvordan disse ordningene med til dels overlappende formål virker sammen, og for å finne ut hvordan man kan unngå at samme pleiebehov dekkes av flere ulike ordninger samtidig. Utredningen gjennomføres av Proba Samfunnsanalyse og skal etter planen leveres i februar 2027.