Skriftlig spørsmål nr. 3975 · 2025-2026
Kan statsråden legge frem et kostnadsanslag for innføring av vaksine mot helvetesild i vaksinasjonsprogrammet, med en vaksinasjonsdekning på 50 prosent, forventet innkjøpspris etter rabatt på …
Kristian August Eilertsen (FrP) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 29. september 2026. Svaret kom 6. oktober 2026.
- Fra
- Kristian August Eilertsen (FrP)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 29. september 2026
- Besvart
- 6. oktober 2026
Spørsmål
Kan statsråden legge frem et kostnadsanslag for innføring av vaksine mot helvetesild i vaksinasjonsprogrammet, med en vaksinasjonsdekning på 50 prosent, forventet innkjøpspris etter rabatt på henholdsvis 30, 40 og 50 prosent sammenlignet med makspris, en egenandel på 25 prosent av rabattert pris, korreksjon for personer i aktuelle årskull som allerede er vaksinert privat, og anslaget vises både for innføring kun for 65-åringer og for opphentingsprogram for 70- og 75-åringer, fordelt på første innføringsår og med løpende drift?
Begrunnelse
Folkehelseinstituttet anbefalte i februar 2026 at vaksine mot helvetesild innføres i voksenvaksinasjonsprogrammet for 65-åringer, med et midlertidig opphentingsprogram for 70- og 75-åringer.
Helvetesild rammer om lag én av tre i løpet av livet. Risikoen øker med alder og svekket immunforsvar, og sykdommen kan gi alvorlige og langvarige komplikasjoner, blant annet nervesmerter. I dag er vaksinen kun tilgjengelig i privatmarkedet, noe som gjør at betalingsevne kan få betydning for hvem som får beskyttelse.
Statsråden har vist til at innføring av vaksine mot helvetesild kan koste i størrelsesorden 3,7 mrd. kroner. Dette anslaget synes å bygge på at alle personer på 65 år og eldre vaksineres, og at vaksinen kjøpes inn til full listepris. Det fremstår som lite realistiske forutsetninger.
Når kostnadene ved innføring skal vurderes, er det særlig fire forhold som har stor betydning: forventet vaksinasjonsdekning, faktisk innkjøpspris etter forhandlinger, eventuell egenandel og hvor mange i de aktuelle årskullene som allerede har vaksinert seg privat. Vaksiner i nasjonale program kjøpes normalt inn etter forhandlinger, og for andre vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet betaler den enkelte en egenandel. I tillegg registreres vaksinasjon i SYSVAK, slik at det bør være mulig å korrigere for personer som allerede er vaksinert.
Et kostnadsanslag som bygger på full listepris, full vaksinasjonsdekning, ingen egenandel og ingen korreksjon for allerede vaksinerte, kan gi et misvisende bilde av de reelle budsjettkonsekvensene. Dersom kostnadssiden settes for høyt, kan det også svekke beslutningsgrunnlaget for Stortinget og forskyve vurderingen bort fra helsegevinstene ved å forebygge sykdom, komplikasjoner og behov for behandling.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 6. oktober 2026
Representant Eilertsen etterspør kostnadsanslag for innføring av vaksine mot helvetesild i voksenvaksinasjonsprogrammet, med spesifikke forutsetninger om 50 prosent vaksinasjonsdekning, ulike rabattsatser, egenandel og korreksjon for allerede vaksinerte.
Det er ikke gjort egne utregninger som legger til grunn nøyaktig den kombinasjonen av forutsetninger som representanten etterspør. Folkehelseinstituttet (FHI) leverte nylig en fullstendig metodevurdering for helvetesildvaksine i voksenvaksinasjonsprogrammet. Denne rapporten inneholder analyser, modeller og budsjettkonsekvenser som gir et godt bilde av kostnadene ved ulike scenarioer, og som langt på vei besvarer representantens spørsmål.
I metodevurderingen har FHI modellert kostnadene ved en forventet vaksinasjonsdekning på 75 prosent. Budsjettkonsekvensene er beregnet både ved full listepris og ved en prisreduksjon på 50 prosent, ettersom vaksiner i nasjonale program normalt kjøpes inn etter anbudskonkurranser. FHI har også vurdert ulike innføringsmodeller, der hovedscenarioene tar utgangspunkt i å tilby vaksinen til 65-åringer, samt et alternativ med et midlertidig opphentingsprogram for 70- og 75-åringer de første fem årene.
Rapporten omtaler også de andre faktorene representanten trekker frem. FHI viser til tall fra SYSVAK som bekrefter at det allerede er satt i overkant av 110 000 doser privat. Videre påpekes det at egenbetaling for andre vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet kan utgjøre inntil 25 prosent av kostnadene. Selv om disse to faktorene ikke er trukket fra i de oppstilte budsjettabellene, utgjør de et viktig kunnskapsgrunnlag som vil påvirke statens endelige nettokostnader.
For å vise utregningsmetoden og de ulike komponentene som inngår, legger jeg ved tabell 19 fra FHIs metodevurdering.
Tabell 19: Estimerte årlige kostnader til innkjøp av vaksine til personer 65 år, med og uten opphentingsvaksinasjon (catch-up) ved 70 og 75 år de første fem årene og år 10.
Utgiftspost: Innkjøp, distribusjon, vaksinering og beredskapslager
År 1 2 3 4 5 10
Antall 65-åringer i program 45 938 46 272 46 275 46 781 47 491 54 047
Antall 70-og 75-åringer (catch-up) 77 585 77 486 78 173 78 500 79 759 -
Totalt ved full listpris
(mill. NOK) 801,9 586,6 589,8 593,8 603,1 249,7
Totalt ved 50 % reduksjon i vaksinepris (mill.
NOK) 426,0 318,4 320,2 322,3 327,4 135,7
Totalt ved full listpris
(mill. NOK) 298,9 219,8 219,8 222,2 225,6 249,7
Totalt ved 50 % reduksjon i vaksinepris (mill.
NOK) 159,0 119,5 119,5 120,8 122,7 135,7
Tabell 19 viser de konkrete budsjettvirkningene år for år, fordelt på første innføringsår og løpende drift. Denne tabellen, sammen med rapportens øvrige modeller, gir et solid utgangspunkt for å vurdere de reelle budsjettkonsekvensene ved en eventuell innføring, gitt ulke forutsetninger for pris, egenandel, allerede vaksinert befolkning og ulike grader av opphenting.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristian August Eilertsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.