Regjeringen har satt ett mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Husbanken er et virkemiddel for nyboligbygging, og bransjen etterspør ytterligere midler gjennom ordningen med lån til boligkvalitet. I …

Regjeringen har satt ett mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Husbanken er et virkemiddel for nyboligbygging, og bransjen etterspør ytterligere midler gjennom ordningen med lån til boligkvalitet. I forslag til endringer for forskrift for Husbanken, foreslås det nå å innføre svært strenge krav til klimagassutslipp i byggematerialer.
Har statsråden oversikt over hvor dyre utslippskutt nye Husbankkunder nå må betale for, og hvordan dette vil påvirke bruk av Husbankens lån til til boligkvalitet og boligbyggingen i dagens marked?

Basert på DiBKs egne beregninger fro småhus, vil merkostnaden for å nå kravene ligge rundt 15 000 kr per tonn CO2 redusert. Og dette er bare merkostnaden for de dyrere lavutslippsmaterialene. I tillegg kommer alle kostnadene knyttet til prosjektering og oppfølging på byggeplassen, med tilhørende dokumentasjon. Til sammenligning tilsvarer CO2-avgiften på diesel rundt 1 660 kr/tonn CO2.

Med krisen vi nå har i nyboligmarkedet burde Husbanken vært brukt aktivt som et virkemiddel for å bidra til økt boligbygging. Til sammenligning ble Husbank-kriteriene lempet under finanskrisen for å bidra til at flere kunne få Husbanklån og øke boligbygging. Også i dagens marked er Husbanklån svært etterspurt. Allerede 6. januar i år var det kommet inn nok søknader til å dekke hele utlånsrammen for lån til boligkvalitet. Husbanklån er "under streken"-penger, og med boligkrisen vi har nå, burde regjeringen fylt på med utlånsmidler for å stimulere boligbyggingen, fremfor å stramme inn kriteriene og gjøre det dyrere å få Husbanklån.

Regjeringen har styrket Husbankens låneramme betydelig de siste årene. I år er den på 36 milliarder kroner, nesten en dobling siden vi overtok i 2021. Lån til boligkvalitet, som representanten spør om, er bare en av flere ordninger Husbanken forvalter. Den kraftfulle økningen i utlånsrammen har vært svært viktig for å opprettholde byggeaktiviteten i ei krevende tid. Samtidig vil jeg understreke at lån fra Husbanken skal supplere, og ikke konkurrere med, det private kredittmarkedet. Husbankens lån til boligkvalitet skal bidra til at det bygges boliger med ekstra kvaliteter som samfunnet trenger. Det norske kredittmarkedet fungerer godt, og ordinær boligbygging kan finansieres gjennom lån fra private banker.

Regjeringen vil redusere klimaavtrykket fra bygging, og stimulere til mer ombruk og gjenbruk. Bygging innebærer bruk av store mengder naturressurser, og et betydelig samlet klimaavtrykk der utslipp knyttet til byggematerialer utgjør en stor del. Lån til miljøvennlige boliger fra Husbanken senker terskelen for byggenæringen til å foreta den nødvendige omstillingen til nye og mer klimavennlige byggemetoder. Departementet har nå hatt på høring forslag om å stramme inn kriteriene fordi markedet har utviklet seg. Dagens kriterier nærmer seg etablert bransjestandard, og må derfor oppdateres slik at lånet faktisk bidrar til boligbygging med lavere klimaavtrykk.

De foreslåtte lånekriteriene knyttes opp mot klimakravene som er foreslått i byggteknisk forskrift (TEK17). TEK-kravene skal kunne oppfylles med kjente og tilgjengelige materialer, kjente teknologier og representerer bransjestandard. Husbankens kriterier foreslås noe strengere enn dette. De foreslåtte kriteriene i lån til miljøvennlige boliger vil innebære en viss, men håndterbar, ekstrakostnad sammenlignet med det markedet i dag normalt bygger.

Det er riktig at de foreslåtte kriteriene er noe dyrere enn de gjeldende kriteriene for lån til miljøvennlige boliger. Forslaget er innrettet slik at det balanserer merkostnadene mot fordelen ved å få lån fra Husbanken. Blir merkostnadene for høye, vil ikke lånet bli etterspurt, og når vi ikke målene for ordningen. Er merkostnadene for lave, vil Husbankens lån være et statlig subsidiert lån som kan være konkurransevridende og fortrenge ordinær markedsfinansering.