Hvordan skal støyskjerming langs riksveg i byer med byvekstavtale finansieres, når Statens vegvesen mener byvekstavtalemidlene ikke kan brukes til dette, og vil statsråden sørge for at staten finansierer ny støyskjerm langs E6 Omkjøringsvegen ved Nardo i Trondheim?

Hvordan skal støyskjerming langs riksveg i byer med byvekstavtale finansieres, når Statens vegvesen mener byvekstavtalemidlene ikke kan brukes til dette, og vil statsråden sørge for at staten finansierer ny støyskjerm langs E6 Omkjøringsvegen ved Nardo i Trondheim?

Støyskjermen langs E6 Omkjøringsvegen ved Nardo er fra 1991 og i dårlig forfatning. Strekningen har en årsdøgntrafikk på 47 200 kjøretøy, hvorav 11 prosent lange kjøretøy (Statens vegvesen, 2025), og området omfatter boliger, Nardo skole og barnehage. Kommunens støykart viser 70 til 75 dB ved de nærmeste boligene. I brev av 14.09.2026 skriver Statens vegvesen at det internt er uklart hvordan støytiltak skal håndteres i byer med byvekstavtale, at staten bør ha egne midler til støyskjerming langs sine hovedveger, og at det er lite sannsynlig at saken vil bli fremmet gjennom Miljøpakken. Til sammenligning finansierte Miljøpakken i 2014 og 2015 nye støyskjermer langs E6 i Okstadbakken, med Statens vegvesen som byggherre. Trondheim kommunes forretningsutvalg vedtok enstemmig 17.08.2026 å følge opp et innbyggerforslag om ny skjerm. Resultatet er at ingen tar ansvar for tiltaket. Støyplager er en alvorlig helseutfordring, Folkehelseinstituttet skriver at støy kan føre til søvnforstyrrelser og redusert livskvalitet. En rekke større befolkningsstudier de senere år har funnet at langvarig eksponering for trafikkstøy er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes og for tidlig død (van Kempen m.fl., 2018; Engelmann m.fl., 2023). Dårlig støyskjerming rundt trafikerte veier, og lite hensyntaking av støyplager når for eksempel fartsgrenser og kjørebegrensninger vurderes, har derfor en stor personlig kostnad for de som bor og lever nært veier med mye støy.

Støyskjerming reguleres av plan- og bygningsloven og forurensningsforskriften. Plan- og bygningsloven pålegger utbygger å sikre tilfredsstillende støyforhold både ute og inne, mens forurensningsforskriften bare regulerer innendørs støy. Kravene ved nye tiltak etter plan- og bygningsloven er derfor mer omfattende enn kravene etter forurensningsforskriften, som gjelder ved vedlikehold av eksisterende støyskjermer.
Tiltak i byvekstavtalen som finansieres med riksveimidler, gjelder etablering av nye samferdselsanlegg og skal oppfylle støykravene i plan- og bygningsloven. Statlige midler gjennom avtalen kan dermed finansiere støytiltak som inngår i slike nyetableringer.
Statens vegvesen opplyser at Nardo skole og barnehage ble bygget om av Trondheim kommune i 2008. Støyforholdene på utearealene skulle da vært ivaretatt etter plan- og bygningsloven. Etablering av skoler og barnehager nær kjente støykilder innebærer betydelig risiko, og virksomhetseier vurderte støyskjermingstiltakene som tilstrekkelige på det tidspunktet. I dag reguleres forholdet av forurensningsforskriften, som ikke omfatter utendørs støy.
I Prop. 172 S (2012–2013) Finansiering av Miljøpakke Trondheim trinn 2, jf. Innst. 494 S (2012–2013), ble det lagt til grunn 200 mill. 2013-kr til støytiltak. Statens vegvesen opplyser at partene vil vurdere om det skal benyttes bompenger til støytiltak langs E6 forbi Nardo skole og barnehage.