Forfølgelsen av LGBT-miljøer i Tyrkia har økt i styrke i et land som blir stadig mer autoritært, der også opposisjonelle fengsles og politikere nektes å stille til valg. Hvordan stiller regjeringen …

Forfølgelsen av LGBT-miljøer i Tyrkia har økt i styrke i et land som blir stadig mer autoritært, der også opposisjonelle fengsles og politikere nektes å stille til valg.
Hvordan stiller regjeringen seg til å åpne for å ta i mot flyktninger og asylsøkere fra Tyrkia som risikerer å bli forfulgt for å tilhøre LGBT-miljøer, og vil regjeringen kalle inn Tyrkias ambassadør på teppet for å kreve en forklaring fra tyrkiske myndigheter etter den siste tids forfølgelser og arrestasjoner?

Utenriksministeren deler representantens bekymring for tyrkiske myndigheters økende press mot LHBTI+-miljøer.

Norge legger vekt på å fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i Tyrkia, både gjennom politisk dialog og gjennom finansiering til sivilsamfunnsorganisasjoner. Norske myndigheter følger utviklingen tett, og tar regelmessig opp bekymringer knyttet til ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettsstat og situasjonen for menneskerettighetsforsvarere, herunder særlig utsatte grupper som LHBTI+-personer. Dette gjør vi gjennom bilateral kontakt og samarbeid, og i multilaterale fora, som Europarådet og FN, og ved å opprettholde en tydelig offentlig profil for norske posisjoner.

Norsk reaksjon på aksjonen som startet 12. september har vært tydelig og blitt direkte formidlet til tyrkiske myndigheter i form en demarche avlevert av Norges ambassadør til Tyrkia 22. september. Demarchen ble presentert på vegne av ti land. Demarchen understreket Tyrkias forpliktelser under internasjonal lov med særlig henvisning til Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som begge har bestemmelser om ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Det ble også vist til disse konvensjonenes forpliktelser til ikke-diskriminering og beskyttelse av sårbare grupper, herunder LHBTI+-personer. Det ble lagt til grunn at tyrkiske rettsprosesser følger Tyrkias internasjonale forpliktelser. Samme uke sluttet Norge seg også til en fellesuttalelse i regi av Vennegruppen for skeives rettigheter ved Europarådet i Strasbourg 23. september. I uttalelsen ble det uttrykt bekymring for tyrkiske myndigheters aksjon mot LHBTI+-miljøet, og oppfordret tyrkiske myndigheter til å opprettholde sine forpliktelser i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Hva gjelder asylsøkere fra Tyrkia så følger det av Utlendingsloven at søknad om beskyttelse må fremmes på norsk grense eller i riket. For flyktninger som befinner seg utenfor Norge er det mest aktuelle virkemiddelet kvoten for overføringsflyktninger. Kvoten kan også benyttes til annen myndighetsstyrt overføring av personer på flukt. Kvoten er forankret i flyktningretten. Dette innebærer blant annet at det prinsipielle utgangspunktet for å gi internasjonal beskyttelse er at vedkommende befinner seg utenfor eget hjemland. Kvotestørrelsen besluttes i forbindelse med årlige budsjettforhandlinger med Stortinget. Kvoten for overføringsflyktninger er i 2026 på 100 plasser, som i hovedsak tilfaller afghanske flyktninger som befinner seg i Tyrkia. Hensynet til LHBTI+-personer er særlig hensyntatt ved sammensetning av kvoten.