Hvilke konkrete EØS-rettslige begrensninger er hensyntatt ved – og hvordan har det begrunnet utformingen av – kravet om deltakelse på betalt arrangement for å kunne handle, og den konkrete fastsettelsen av kvoten for hvilke mengde hver enkelt kunde kan handle?

Hvilke konkrete EØS-rettslige begrensninger er hensyntatt ved – og hvordan har det begrunnet utformingen av – kravet om deltakelse på betalt arrangement for å kunne handle, og den konkrete fastsettelsen av kvoten for hvilke mengde hver enkelt kunde kan handle?

Det vises til mitt tidligere skriftlige spørsmål av 18.08.26 om samme tema, jf. Dokument nr. 15:3528 (2025-2026). Det vises videre til statsrådens besvarelse av spørsmålet den 26.08.26. Av statsrådens besvarelse fremgår det at EØS-avtalens virkeområde, og forskjellen i EØS-rettslig status for forskjellige typer av alkoholholdig drikke, er bakgrunnen for at regelverket for direktesalg av sider ikke er lagt til grunn ved utformingen av regelverk for direktesalg av øl og brennevin. Det bes derfor besvart hvilke konkrete EØS-rettslige begrensninger ved utformingen av regelverket som er hensyntatt, og hvordan det har begrunnet utformingen av, kravet om deltakelse på betalt arrangement for å kunne handle, og den konkrete fastsettelsen av den kvoten for hvilken mengde hver enkelt kunde kan handle.

Jeg viser til høringsnotatet med forslag om endringer i alkoholloven og alkoholforskriften – utvidet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent som ble sendt på offentlig høring 5. juni i år. Forslaget bygger på grundige utredninger av det EØS-rettslige handlingsrommet og er utformet for å kunne sikre at ordningen er i tråd med EØS-rettslige forpliktelser og på en måte som gjør at det fortsatt vil kunne være mulig å opprettholde Vinmonopolet ved innføring av en slik ordning.
Utgangspunktet etter EØS-retten er at restriksjoner på den frie bevegelighet er forbudt og at unntak skal tolkes restriktivt. EØS-statene må kunne underbygge at restriksjonene som foreslås er begrunnet i legitime hensyn, er egnet og nødvendige og ikke innebærer en vilkårlig forskjellsbehandling eller en skjult handelshindring. Jeg viser til den EØS-rettslige utredningen fra Advokatfirmaet Lund & Co EØS-rettslig handlingsrom for salg av alkoholholdige drikker utenom Vinmonopolet hvor det fremgår: «Jo mer omfattende ordningen gjøres, desto vanskeligere vil det være å begrunne en ulik behandling av nasjonale og utenlandske produsenter. Etter vårt syn vil prosessrisikoen kunne øke i takt med hvor omfattende ordningen gjøres.»

Hvilke begrensninger man legger på salget er med andre ord av sentral betydning for den EØS-rettslige vurderingen.
Sentralt i vurderingen står to spørsmål:
1. Om forskjellsbehandlingen av varer produsert i Norge og andre stater som en slik ordning nødvendigvis vil innebære, kan rettferdiggjøres etter EØS-avtalen artikkel 13 (restriksjon på fritt varebytte) og
2. Om en utvidet ordning med gårdssalg vil svekke begrunnelsen for Vinmonopolets stilling etter EØS-avtalen artikkel 16 (krav til nasjonale handelsmonopoler)

I den nevnte utredningen fra Lund & Co går følgende fram: «For at en ordning forbeholdt nasjonale produsenter skal kunne være forenelig med EØS-avtalen artikkel 13, må staten synliggjøre at forskjellsbehandlingen er basert på saklige og relevante hensyn. I sak C-198/14 Visnapuu antydet EU-domstolen at den finske gårdssalgsordningen ikke nødvendigvis utgjorde vilkårlig forskjellsbehandling eller var en skjult handelshindring, ettersom ordningen var av begrenset omfang og det var tale om produksjon av tradisjonell og håndverksmessig karakter ut fra hensynet til å fremme turistnæringen.»

Det er avgjørende at ordningen rammes inn slik at det ikke er fritt frem for enhver norsk produsent å selge egenprodusert alkohol i større omfang direkte til norske forbrukere. Ordningen må innrettes i tråd med Norges restriktive alkoholpolitikk, som på konsistent og systematisk vis beskytter folkehelsen gjennom å forebygge skadevirkningene av alkohol. Høringsnotatet legger opp til at tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk ikke blir betydelig utvidet slik at ordningen ikke får større betydning for totalkonsumet av alkohol i befolkningen.

For å kunne begrunne hvorfor det er legitimt å forskjellsbehandle norske og utenlandske produsenter er begrunnelsen for ordningen knyttet til ønsket om å fremme turisme og besøksnæring. Kravene i høringsnotatet, blant annet kravet om deltakelse på betalt besøksarrangement og kravet om fastsettelse av kvote for hvor mye hver enkelt kunde kan kjøpe med seg er utformet for å sikre at ordningen er i tråd med EØS-retten og den norske alkoholpolitikken.

Dersom ordningen ikke er tilstrekkelig begrenset og tydelig begrunnet, også gjennom vilkårene i ordningen, vil den ikke stå seg EØS-rettslig når vi samtidig skal opprettholde vinmonopolordningen. Det er derfor viktig at ordningen underlegges en rekke restriksjoner som samlet og på ulik måte skal begrense tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk i tråd med det avgrensede formålet med ordningen. Jeg viser i den forbindelse til følgende fra høringsnotatet:

«De ulike begrensingene utgjør en «pakke» som samlet sett skal gi en så begrenset ordning
at det kun vil ha en marginal innvirkning på totalkonsumet av alkohol og skadevirkninger
som følge av alkoholbruken. Dette innebærer at dersom det lempes på en av
begrensningene for ordningen, må det strammes inn på en annen. Departementet har
forsøkt å finne en balanse slik at de vilkårene som foreslås, i størst mulig grad tar hensyn
til formålet med ordningen som er å gi små produsenter muligheten til å tilby og utvikle
helhetlige reiselivsopplevelser, innenfor rammen av en konsistent og fortsatt restriktiv
alkoholpolitikk. Departementet ber om høringsinstansenes syn på de ulike vilkårene
herunder de ulike grensene som er foreslått knyttet til produksjonsvolum og salgsvolum
per år og per besøkende per besøk.»

Høringen er nå avsluttet. Saken vil følges opp på vanlig måte etter en høring, og høringsinnspillene og de ulike elementene i ordningen vil bli vurdert. Jeg vil etter dette komme tilbake til Stortinget på egnet måte.