Er ministeren villig til å arbeide for å innføre en regulering tilsvarende § 122 i den danske betalingsloven, som gjør det mulig å gripe inn mot urimelig høye gebyrer for betalings- og korttjenester, …

Er ministeren villig til å arbeide for å innføre en regulering tilsvarende § 122 i den danske betalingsloven, som gjør det mulig å gripe inn mot urimelig høye gebyrer for betalings- og korttjenester, hvis ikke, hvilke alternative tiltak vil ministeren iverksette for å fjerne hindringene for grensekryssende betalinger som Nordisk råd har identifisert, og dermed bidra til et mer integrert nordisk betalingsmarked?

Kort- og bankoverføringsgebyrer
I Nordisk råds rapport På vei mot en mer integrert nordisk banksektor konstateres det at nordiske innbyggere og virksomheter fortsatt møter betydelige hindringer når de bruker bank- og betalingstjenester på tvers av de nordiske grensene. Rapporten peker blant annet på nasjonale forskjeller, begrenset digital tilgjengelighet og manglende samordning mellom de nordiske landenes betalingssystemer. Samtidig etterspør innbyggerne enklere og mer kostnadseffektive løsninger for grensekryssende betalinger.
Dette gjenspeiles også i grensehindringen som er identifisert i den nordiske grensehinderdatabasen om kort- og bankoverføringsgebyrer. Grensehindringen er klassifisert som uløst og er prioritert av Grensehinderrådet, organet de nordiske regjeringene har oppnevnt for å fjerne grensehindringer mellom de nordiske landene.
Det finnes imidlertid eksempler i Norden på at problemstillingen kan håndteres. Danmark har gjennom betalingslovens § 122 innført et forbud mot urimelige priser og marginer ved betalingstransaksjoner. Bestemmelsen gir danske konkurransemyndigheter mulighet til å gripe inn mot gebyrer som overstiger det som ville gjelde ved effektiv konkurranse.

I spørsmålet vises det til at det i dansk lov er et eksplisitt forbud mot urimelige priser og avanser, og hjemmel for konkurransemyndighetene til å gripe inn med prisregulering av betalingstjenester, jf. lov nr. 652 af 08/06/2017 om betalinger § 122.

Det er ikke et tilsvarende spesifikt forbud og hjemmel for prisregulering på betalingsområdet i norsk rett. I den norske finansavtaleloven § 2-4 er det regler som begrenser gebyret til betalingsmottakerens faktiske kostnad ved bruk av betalingsinstrumentet. Dette gjelder kortbetalinger. Bankoverføringer til utlandet er ikke omfattet. Dersom en bankoverføring gjøres i euro, kan imidlertid prisen ikke være høyere enn en tilsvarende innenlandsk overføring, jf. forordningen om grensekryssende betalinger i euro.

Markedsføringsloven § 22 inneholder et generelt forbud mot at næringsdrivende bruker urimelige avtalevilkår overfor forbrukere. Dette omfatter imidlertid ikke selve prisen. Loven håndheves av Forbrukertilsynet. I pristiltaksloven § 2 er det et generelt forbud mot urimelige priser og forretningsvilkår. Overholdelse kontrolleres av Konkurransetilsynet. Fullmakten til prisregulering i pristiltaksloven § 1 er antatt forbeholdt helt spesielle situasjoner.

EU har utviklet et omfattende regelverk for betalingstjenester. Formålet med disse rettsaktene er å styrke det indre markedet for betalingstjenester og å få ned kostnadene ved grensekryssende kortbetalinger og bankoverføringer. De aller fleste av disse regelverkene er EØS-relevante, og vil derfor virke i hele Norden. Blant de mest relevante for prising av grensekryssende kortbetalinger og bankoverføringer er forordning (EU) nr. 260/2012 om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro (SEPA), gjennomført ved henvisning i finansavtaleloven § 1-11, forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner (IFR), gjennomført ved henvisning i forskrift 16. desember 2019 om formidlingsgebyr i kortordninger mv., og forordning (EU) 2021/1230 om grensekryssende betalinger, gjennomført ved henvisning i finansavtaleloven § 1-11. I Finansmarkedsmeldingen 2026 kapittel 2.3 er det en oversikt over kommende EØS-relevant regelverk på betalingsområdet. Disse reglene vil føre til ytterligere integrering av det nordiske betalingsmarkedet.

Jeg er enig i at det er viktig med et velfungerende nordisk betalingsmarked. Det er imidlertid krevende for ulike nasjonale myndigheter å etablere et effektivt marked på tvers av land gjennom å gripe inn med prisregulering. Etter mitt syn bør derfor ytterligere arbeid på

området både fra myndigheter og ulike næringsaktører primært bygge på felleseuropeisk regelverk.