"Når regjeringen sier at «Norge går godt», at «folk får bedre råd» og at «folk merker det, hvilke konkrete tall dokumenterer at dette gjelder vanlige husholdningers faktiske økonomiske handlingsrom …

"Når regjeringen sier at «Norge går godt», at «folk får bedre råd» og at «folk merker det, hvilke konkrete tall dokumenterer at dette gjelder vanlige husholdningers faktiske økonomiske handlingsrom alle den tid regjeringens rentesmell rammer skjevt da renteutgiftene er ikke trukket fra når man måler vanlig reallønn. Og siden nordmenn har svært høy boliggjeld, spiser de økte rentekostnadene opp store deler av eventuelle økonomiske gevinsten for boligeiere

I mine turer rundt i hele landet, og i møter med folk, næringsliv i små og mellomstore bedrifter, blant organisasjoner og frivillige, så hører jeg fra så og si alle at regningene er blitt større, at man har fått mindre å rutte med, og at aktiviteten og etterspørselen har gått ned. Dette er det motsatte regjeringen påstår.
Før valget i 2021 skulle det jo "bli vanlige folks tur", og før valget i 2025 så lovet regjeringen at hvis AP vant valget så "skulle det bli rentekutt for alle, fremfor skattelette for de få". Regjeringen har ikke levert noen av delene, og renten gikk opp senest denne uken.
Blikkenslager Elisabeth Heien som eier og driver bedriften Rosa Blikk AS i Grimstad med 6 årsverk, hvorav 3 lærlinger, har sendt spørsmål til regjeringen for å få svar på betenkelighetene over, uten respons sålangt.
Derfor sender jeg det inn ogå.

Da jeg også er særdeles interessert i hvilke parametre regjeringen legger til grunn for påstandene om at folk har fått bedre råd, et utsagn befolkning og næringsliv ikke sier seg enig i.

Det aller viktigste for å trygge folks økonomi er å sørge for at flest mulig har en jobb å gå til. Den registrerte arbeidsledigheten har lenge holdt seg stabilt på et lavt nivå.

For mange husholdninger er lønnsinntektene de viktigste inntektene og derfor er utviklingen i reallønningene en relevant indikator for kjøpekraftsutviklingen. Reallønningene er lønnsnivået justert for prisutviklingen, målt ved konsumprisindeksen. Etter å ha falt i både 2022 og 2023, har reallønningene steget i både 2024 og 2025. Det var nok til å reversere fallet i de to foregående året, slik at reallønningene var på et høyere nivå i 2025 enn i 2021. Det er grunn til å tro at lønningene vil fortsette å stige mer enn prisene også i år og neste år.

Disponibel realinntekt er et bredere mål på husholdningenes kjøpekraft. I dette målet inkluderes flere inntektskilder, som for eksempel pensjoner, stønader og kapitalinntekter, og utgifter til blant annet skatt og renteutgifter trekkes fra. Disponibel realinntekt beregnes totalt for hele husholdningssektoren og derfor deles tallene på antall innbyggere for å se bort fra effekten av befolkningsvekst. Ofte utelates aksjeutbytter fra målet fordi disse kan svinge mye og som regel tilfaller en mindre andel av husholdningene.

I 2022 og 2023 bidro økte renteutgifter og reallønnsnedgang til å trekke disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger ned. Deretter har god reallønnsvekst bidratt til en oppgang i både 2024 og 2025. Samlet sett har disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger steget med 3,8 prosent fra 2021 til 2025. Det tilsvarer en samlet økning på om lag 13 000 faste 2025-kroner, som betyr en årlig økning på i overkant av 3000 kroner.

Disse målene viser at folk i gjennomsnitt fått bedre råd de siste årene, men det betyr ikke at alle opplever å ha god råd. Både reallønnsvekst og disponibel realinntekt er gjennomsnittsmål og det vil være husholdninger som har hatt en kjøpekraftsutvikling som er både dårligere og bedre enn disse målene tilsier.

Det viktigste regjeringen gjør for å bidra til at folk skal få bedre råd, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Den økonomiske politikken skal bidra til økonomisk vekst, arbeid til alle, økt kjøpe kraft og rettferdig fordeling.