Har Norge fullstendig oversikt over hvor mange rettsanmodninger som sendes til og kommer fra andre land, og hvordan vet vi om rettsanmodningen blir effektuert eller ikke? Vil Norge arbeide for å delta i JUDEX, og ser i så fall statsråden noen grunner til at Norge ikke bør delta?

Har Norge fullstendig oversikt over hvor mange rettsanmodninger som sendes til og kommer fra andre land, og hvordan vet vi om rettsanmodningen blir effektuert eller ikke? Vil Norge arbeide for å delta i JUDEX, og ser i så fall statsråden noen grunner til at Norge ikke bør delta?

Norge deltar i Eurojust gjennom en egen bilateral samarbeidsavtale mellom Norge og Eurojust som ble undertegnet, godkjent og satt i kraft i 2005.
Den gir Norge mulighet til å samarbeide med Eurojust om blant annet koordinering av etterforskning og straffeforfølgning på tvers av landegrenser, samt utveksling av informasjon.
I dag foregår mye av kommunikasjonen mellom andre land og Norge via epost med krypterte vedlegg. Grunnet sikkerhet har EU-land innført JUDEX som står for JUstice Digital EXchange system. Det er et system for sikker, digital utveksling av informasjon mellom nasjonale justismyndigheter på tvers av landegrenser. Systemet gir politiet/påtalemyndigheten adgang til å overføre personopplysninger elektronisk direkte fra politiets systemer.
Norge er ikke en del av selve JUDEX-nettverket på samme måte som EU-medlemsstatene. Det vil i så fall kreve et særskilt rettslig/teknisk grunnlag for norsk tilkobling.

Økt globalisering og digitalisering har medført en betydelig utvikling i grensekryssende kriminalitet, samtidig som kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst. Dette betyr at det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid med andre land for å kunne etterforske og iretteføre straffesaker. Effektive og sikre løsninger for informasjonsutveksling er en sentral del av dette.
Det finnes i dag ikke noen fullstendig oversikt over antallet rettsanmodninger som Norge er mottaker eller avsender av. Slike anmodninger mottas og behandles av flere ulike organer (ulike nivåer i påtalemyndigheten og Justis- og beredskapsdepartementet hva gjelder strafferettslig rettsanmodninger og Statens sivilrettsforvaltning og Justis- og beredskapsdepartementet hva gjelder sivilrettslige rettsanmodninger), og systemene som brukes til å behandle rettsanmodninger kan det pr. i dag ikke hentes ut sikker statistikk fra.
Selv om det pr. i dag ikke finnes noen fullstendig oversikt over antallet rettsanmodninger er jeg trygg på at alle rettsanmodninger som Norge mottar normalt blir besvart. Det er kun i helt ekstraordinære tilfeller at en rettsanmodning ikke besvares. Tilsvarende følges rettsanmodninger som sendes fra Norge til andre land opp ved at de blir purret på ved uteblivende svar. Hvorvidt en rettsanmodning blir effektuert, dvs. besvart positivt, avhenger av den enkelte sak; om mottaker av anmodningen er i besittelse av den informasjonen som etterspørres og om det er i tråd med nasjonal rett i landet som har mottatt anmodningen å etterkomme denne.
Som jeg tidligere har redegjort for i svar på skriftlig spørsmål nr. 2984 fra stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand om norsk deltakelse i Europol og Eurojust, har Norge og EU en felles interesse i å styrke det rettslige samarbeidet i straffesaker. Norge samarbeider tett med EU-statene om blant annet sikring og innhenting av bevis i straffesaker og om overlevering av etterlyste personer.
De senere årene har imidlertid EU utviklet nye rettsakter for det grenseoverskridende rettslige samarbeidet som Norge ikke deltar i, blant annet om tilgang til elektroniske bevis (E-evidence) og den europeiske etterforskningsordren (EIO). Parallelt med dette har det pågått et betydelig arbeid i EU med å digitalisere det rettslige samarbeidet. Utvekslingen av informasjon etter E-evidence skal som hovedregel skje elektronisk, gjennom et desentralisert IT-system. På sikt vil det også være påkrevd for EU-statene å benytte elektronisk kommunikasjon gjennom et desentralisert IT-system ved samarbeid etter andre instrumenter om rettslig samarbeid, inkludert ved behandling av arrestordre og europeiske etterforskningsordre.
For regjeringen er det viktig at norsk politi og påtalemyndighet har like gode verktøy for sin straffesaksbehandling som politi og påtalemyndighet i de øvrige europeiske landene. Regjeringen ønsker å styrke det strafferettslige samarbeidet med EU og arbeider derfor for å oppdatere våre eksisterende avtaler med EU på dette området og å knytte Norge til E-evidence og EIO. En del av dette vil gå ut på å vurdere om Norge kan ta i bruk tilsvarende digitale løsninger som EU-statene for grensekryssende informasjonsutveksling i straffesaker. Siden disse regelverkene ligger utenfor vårt eksisterende samarbeid med EU understreker jeg at det slett ikke er noen automatikk i at Norge får en tilknytning til disse. Dette er likevel høyt prioritert fra min side, og vi har dialog med EU om dette.