Hvor stor andel av oljefondets investeringer kan sies å være i fornybar energi og hvor stor andel av fondets investeringer er i fossil energi?

Hvor stor andel av oljefondets investeringer kan sies å være i fornybar energi og hvor stor andel av fondets investeringer er i fossil energi?

Dersom selskap jobber med begge energikildene er det fint om det legges til grunn en split i eierandel basert på virksomhetens størrelse eller på annen måte gjøres vurderinger som synliggjør de faktiske investeringene i selskaper som jobber med å videreutvikle og forvalte disse to energitypene.

Referanseindeksen for aksjer i Statens pensjonsfond utland (SPU) er basert på FTSE Global All Cap fra indeksleverandøren FTSE Russell. Selskapene i indeksen klassifiseres etter FTSE Russells bransjestandard «Industry Classification Benchmarking» (ICB).
ICB ble revidert i 2019 og deler markedet i 11 industrier, 20 supersektorer, 45 sektorer og 173 undersektorer. Industriene som er relevante for fornybar og fossil energi, er «Energi» og «Forsyning», se tabell 1.





Tabell 1 Sektorer i FTSE Global All Cap (ICB) med fossil og fornybar energi
Industri Sektor Undersektor Energitype
60: Energi 601010: Olje, gass og kull 60101000: Integrerte olje- og gasselskaper Fossil
60101010: Råoljeprodusenter Fossil
60101015: Offshore boring og andre tjenester Fossil
60101020: Raffinering og markedsføring Fossil
60101030: Oljeutstyr og -tjenester Fossil
60101035: Rørledninger Fossil
60101040: Kull Fossil
601020: Alternativ energi 60102010: Alternativt brensel Fornybar
60102020: Utstyr til fornybar energi Fornybar
65: Forsyning 651010: Elektrisitet 65101010: Alternativ elektrisitet
Fornybar
65101015: Konvensjonell elektrisitet Fossil (men inneholder også kjernekraft)
651020: Gass-, vann- og multiforsyning 65102000: Multiforsyning Fossil (men innholder også andre former for forsyning)
65102020: Gassdistribusjon Fossil
65102030: Vannforsyning Annet
651030: Avfalls- og renovasjonstjenester 65103035: Avfalls- og renovasjonstjenester Annet
Kilde: FTSE Russell (Finansdepartementets oversettelse).

Oppstrømsselskaper i energisektoren ble tatt ut av referanseindeksen fra 2019 for å redusere samlet oljeprisrisiko i norsk økonomi, jf. Meld. St. 14 (2018–2019). Det innebærer at SPU ikke er investert i selskaper i undersektorene «60101010: Råoljeprodusenter» og «60101015: Offshore boring og andre tjenester». I tillegg er mange kullselskaper utelukket på bakgrunn av bestemmelsene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU slik disse lød frem til og med 6. november 2025. Fondets eksponering mot fossil energi er derfor lavere enn i den underliggende indeksen.

ICB tilordner hvert selskap til den undersektoren som best beskriver hoveddelen av selskapets omsetning. Et kraftselskap med både gasskraft, kjernekraft og fornybar kraftproduksjon plasseres i undersektoren «65101015: Konvensjonell elektrisitet» dersom den konvensjonelle kraftproduksjonen veier tyngst. Forsyningsindustrien inneholder i tillegg et betydelig omfang av vann- og avfallsselskaper som ikke er involvert i kraftproduksjon. Fornybarvirksomhet som ligger i andre industrier, for eksempel elektrisk utstyr i «Industri» og batterier i «Sykliske forbruksvarer», omfattes ikke av de to sektorene.

Norges Bank Investment Management (NBIM) publiserer fullstendige beholdningslister to ganger i året. Siste tilgjengelige oversikt er per 30. juni 2026. Fondets verdi var da 22 683 mrd. kroner, hvorav aksjer utgjorde 16 358 mrd. kroner (72,1 pst.), obligasjoner 5 860 mrd. kroner (25,8 pst.), unotert eiendom 373 mrd. kroner (1,6 pst.) og unotert infrastruktur for fornybar energi 104 mrd. kroner (0,5 pst.).

Beholdningslisten fra NBIM inneholder 163 selskaper innen «Energi» med en samlet markedsverdi på 481 mrd. kroner, og 233 selskaper innen «Forsyning» med markedsverdi på 397 mrd. kroner. Det tilsvarer henholdsvis 2,9 pst. og 2,4 pst. av aksjeporteføljen. I de offentlige beholdningslistene oppgir NBIM bare industri. I tabell 2 er derimot alle selskapene fordelt etter om hovedvirksomheten er innen fossil eller fornybar energi, i tråd med klassifiseringen oppgitt i tabell 1.

Tabell 2 Fordeling etter energitype
Kapital, mrd. kroner Andel av aksjer, pst. Andel av fond, pst.
Fossil energi 433 2,64 % 1,91 %
Fossil forsyning 332 2,02 % 1,46 %
Sum fossil 765 4,66 % 3,37 %

Fornybar energi 48 0,29 % 0,21 %
Fornybar forsyning 17 0,11 % 0,08 %
Sum fornybar, noterte aksjer 65 0,40 % 0,29 %

Unotert infrastruktur for fornybar energi 104 0,46 %
Sum fornybar, notert og unotert 170 0,75 %

Annet (vann, avfall mv.) 47 0,29 % 0,21 %
Kilder: Norges Bank Investment Management og Finansdepartementet. Andeler av aksjeporteføljen er beregnet mot summen av aksjepostene i beholdningslisten (16 435 mrd. kroner), andeler av fondet mot rapportert fondsverdi (22 683 mrd. kroner).

Et alternativ til plassering etter hovedvirksomhet er å fordele hvert selskaps markedsverdi på energitypene etter anslått andel av omsetning, resultat eller installert kapasitet. En slik fordeling ville synliggjort fornybarvirksomheten i alle selskapene, men ville samtidig krevd mange skjønnsmessige vurderinger.

Ulike fordelingsgrunnlag gir ulike svar, og selskapenes segmentrapportering er heller ikke lik da segmentene følger selskapets egen organisering, og nett, kraftsalg og handel ofte rapporteres sammen med produksjon. Det må også tas stilling til hvordan kjernekraft, gassdistribusjon, biodrivstoff, batterilagring og kraftnett skal behandles, og til hvor grensen skal trekkes mellom fornybar energi og annen lavutslippsvirksomhet. Resultatet ville avhenge av valgene som tas. Plassering etter hovedvirksomhet gir en enklere og mer etterprøvbar avgrensning, men blir samtidig mindre presis.

Presisjonen blir lavest for kraftselskapene. Undersektoren «Konvensjonell elektrisitet» omfatter integrerte kraftselskaper der gass- og kullkraft, kjernekraft og fornybar kraftproduksjon inngår i samme selskap. Store selskaper med blandet produksjon, som Iberdrola, NextEra Energy, Enel og RWE, klassifiseres i ICB etter hovedvirksomheten og faller normalt i «Konvensjonell elektrisitet» eller «Multiforsyning», selv om fornybar produksjon utgjør en stor del av kapasiteten og av investeringene.

Basert på tallene i tabell 2 anslås om lag 765 mrd. kroner, tilsvarende 4,7 pst. av aksjeporteføljen og 3,4 pst. av fondets verdi, å være investert i selskaper med fossil energi som hovedvirksomhet ved utgangen av første halvår 2026. Investeringene i noterte selskaper med fornybar energi som hovedvirksomhet anslås til om lag 65 mrd. kroner, tilsvarende 0,4 pst. av aksjeporteføljen. Medregnet unotert infrastruktur for fornybar energi utgjør fornybarinvesteringene om lag 170 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. av fondet. Tallene undervurderer fornybarinvesteringene, fordi en stor del av fornybarvirksomheten i porteføljen ligger i integrerte kraft- og energiselskaper som etter hovedvirksomheten plasseres i andre kategorier.