Hvilken kompetanse tenker statsråden at ansatte i NAV og andre tilknyttet forsøket med aktivitetstilskudd til unge mellom 18 og 30 år i inntil fire år i Trondheim bør og skal ha for å sørge for …

Hvilken kompetanse tenker statsråden at ansatte i NAV og andre tilknyttet forsøket med aktivitetstilskudd til unge mellom 18 og 30 år i inntil fire år i Trondheim bør og skal ha for å sørge for tydelig arbeidsretting i tiltaket, hvilken grad av tilknytning skal prosjektet ha til arbeidsmarkedet og hvordan vil statsråden at arbeidsgivere skal involveres i arbeidet for å få flere unge i arbeid?

Det skal prøves ut en ordning for unge med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, som gir inntektssikring uten å bidra til medikalisering eller lete etter diagnoser for å få stønad. Flere unge trenger bistand til å komme i varig, lønnet arbeid, fremfor varig utenforskap gjennom uføretrygd. Kvaliteten i den arbeidsrettede oppfølgingen, vil være av avgjørende betydning. Det står i høringsbrevet at arbeidsgiver kan få en kontaktperson i NAV. God kompetanse på arbeidsmarkedet og kontakt med arbeidsgivere som senere skal bidra til å ansette de som er i prosjektet og andre unge mennesker, vil etter mitt skjønn være avgjørende for varig effekt.

I svaret har jeg lagt til grunn at stortingsrepresentanten med «aktivitetstilskudd» sikter til «aktivitetspenger for unge», som er ytelsen i forsøket Et enklere Nav. Forsøket er rettet mot unge mellom 18 og 30 år og skal starte opp i Trondheim i november 2026. Forsøket vil bli evaluert.

Formålet med forsøket er å undersøke om innføringen av en ytelse med enkle, ikke-medisinske inngangsvilkår kan bidra til at flere unge kommer i arbeid. Forsøket har tre hovedelementer:
1. En ny ytelse (aktivitetspenger for unge), der målet er å bruke mindre tid på administrasjon knyttet til inntektssikring og dokumentasjon av helseutfordringer.
2. Et individuelt tilpasset oppfølgingsløp, som starter kort tid etter at de unge tar kontakt med Nav.
3. Tydelig ressursorientert fokus, hvor den unges muligheter, interesser og mål står i sentrum.

For å sikre tydelig arbeidsretting i oppfølgingen, er det viktig at Nav-veilederne på forsøks-kontorene har kompetanse om arbeidsmarkedet, arbeidsgiveroppfølging, arbeidsinkludering og veiledning av unge. De må også kunne samarbeide med utdannings¬institusjoner, kommunale tjenester og helseaktører når det er nødvendig.

Veilederne i forsøket skal sikre medvirkning og samarbeid på veien mot varig tilknytning til arbeid, gjennom et oppfølgingsløp som er individuelt tilpasset til den unge. Samtidig er det utviklet et strukturert forløp for å beskrive hvordan Nav-kontoret skal møte målgruppen i forsøket, og hvordan de skal drive oppfølging på veien mot arbeid. Dette gir veilederne et konkret ramme¬verk for hvordan oppfølgingen kan struktureres og gjennomføres i praksis.

Forsøket legger opp til betydelig kompetanseutvikling for veilederne, gjennom praksisnær læring, kollegaveiledning, faglige drøftinger og systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. En felles praksis støtter opp under målet om at flere unge skal få en stabil tilknytning til arbeids-livet og hjelp til å fullføre utdanning gjennom tidlig innsats og tett, individuell oppfølging. Forsøket skal gradvis trappes opp det første året, både knyttet til antall unge som tas inn i ordningen og antall veiledere som bidrar. I denne perioden skal det jobbes med kontinuerlig forbedring av innretningen sammen med de som skal evaluere forsøket. Målet er å hele tiden lære og justere.

Forsøket skal ha en tydelig tilknytning til arbeidsmarkedet. Aktivitet og utprøving tett på ordinære arbeidsplasser skal brukes, både for å utvikle kompetanse, synliggjøre ressurser og skape overgang til arbeid. Det legges vekt på å komme raskt i gang med aktivitet, redusere ventetid og bruke arbeid som arena for mestring, læring og avklaring. Oppfølgingen skal, så langt som mulig, være rettet mot ordinært arbeid og utdanning. Arbeidsgivere er en sentral samarbeidspartner i forsøket. En viktig del av oppfølgingen vil være tett kontakt mellom Nav og arbeidsgivere, slik at unge kan få tilgang til relevante arenaer for utprøving, kvalifisering og rekruttering.