Hva er gjeldende praksis når er fastlege måler en PHet verdi til over 0,3 mol/L hos en pasient og hvordan vurderer statsråden endringen som er gjort i Sverige?

Hva er gjeldende praksis når er fastlege måler en PHet verdi til over 0,3 mol/L hos en pasient og hvordan vurderer statsråden endringen som er gjort i Sverige?

Personer som får en bekreftet PHet verdi på over 0,3 mol/l opplever at de blir forhåndsdømt som bilister som potensielt kan kjøre i ruspåvirket tilstand ved at de får sitt førerkort inndradd, uten at de faktisk har gjort noe galt. Sverige har endret sitt regelverk i januar 2026

En forhøyet PEth-verdi er ikke alene avgjørende for om helsekravene til førerkort er oppfylt. Etter norsk regelverk skal legen foreta en konkret, individuell og faglig forsvarlig vurdering av personens samlede helsetilstand og av om denne innebærer en trafikksikkerhetsrisiko.

De generelle helsekravene ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen følger av førerkortforskriftens vedlegg 1 § 35. De mer spesifikke reglene om alkoholbruk står i § 36 rad 1. Bestemmelsene er omtalt nærmere i Førerkortveilederen og omfatter: alkoholavhengighet, langvarig høyt alkoholinntak og skadelig bruk av alkohol. Peth-verdi kan være et viktig tegn på alkoholinntak og gi grunnlag for nærmere utredning, men laboratorieverdier må alltid ses i sammenheng med øvrige kliniske opplysninger, sykehistorie, eventuelle tidligere opplysninger om alkoholbruk og andre relevante helseopplysninger. Legen skal innhente tilstrekkelige opplysninger til å kunne foreta en forsvarlig vurdering og utstede en korrekt helseattest, jf. helsepersonelloven §§ 4 og 15.
Legen foretar en utredning for å etablere et tilstrekkelig grunnlag for sin vurdering. Dersom det foreligger begrunnet mistanke om at helsekravene ikke er oppfylt, bør legen vurdere et midlertidig kjøreforbud mens utredningen pågår. Når det er sannsynliggjort at helsekravene ikke er oppfylt, skal legen gi kjøreforbud og følge opp personen etter førerkortregelverket. Hvis helsesvikten er avklart og antas å vare i mer enn seks måneder, skal legen også melde saken til Statsforvalteren, jf. helsepersonelloven § 34.

Når det gjelder de svenske reglene som trådte i kraft i 2026, innebærer disse en mer detaljert og regelstyrt tilnærming til vurderingen av alkoholrelaterte helsetilstander i førerkortsaker enn det vi har i Norge. Det svenske regelverket angir konkrete krav til dokumentasjon og
prognosevurdering ved vurdering av rusmiddelproblematikk. I Norge er det derimot ikke på samme måte fastsatt et bestemt antall prøver eller andre standardiserte kriterier som i seg selv avgjør om helsekravene er oppfylt. Det kreves en konkret medisinsk vurdering av de samlede opplysningene i saken.

En forhøyet PEth-verdi kan således gi grunnlag for videre utredning, men fører ikke automatisk til kjøreforbud eller tap av førerrett. Det avgjørende er om en samlet og forsvarlig medisinsk vurdering viser at alkoholbruken har ført til, eller kan føre til, atferdsforstyrrelser eller helsesvekkelse som gjør bilkjøring trafikksikkerhetsmessig uforsvarlig. Legens reaksjon skal tilpasses hvor godt saken er avklart og hvor sterk mistanken om manglende oppfyllelse av helsekravene er.