Hva er samfunnsøkonomiske kostnader per tonn bespart utslipp dersom staten støtter de to havvindprosjektene med de til sammen 58 milliarder kronene som er annonsert?

Hva er samfunnsøkonomiske kostnader per tonn bespart utslipp dersom staten støtter de to havvindprosjektene med de til sammen 58 milliarder kronene som er annonsert?

Det grønne skiftet og lavere utslipp av klimagasser i Norge er en av motivasjonene for støtte til utbygging av havvind på norsk sokkel. Jeg vil vite departementets anslag på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved havvindssatsingen per tonn besparte utslipp av klimagasser i Norge. Dersom det er samfunnsøkonomiske gevinster her utover lavere klimagassutslipp, for eksempel mindre lokal forurensning, ønsker jeg dette spesifisert.

Regjeringen prioriterer arbeidet med havvind høyt og har mål om at arbeidet med havvind skal gi økt fornybar kraftproduksjon, legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling og bidra til industriutvikling. Energidepartementet har tildelt prosjektområder til havvind i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og Stortinget har gitt fullmakt til å yte statsstøtte oppad begrenset til 58 mrd.

Havvind kan bidra vesentlig til å øke den fornybare kraftproduksjonen. I NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse er det antatt at Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord alene vil bidra med om lag 9 TWh med ny kraftproduksjon fram mot 2035. Dette utgjør en vesentlig andel av ny kraftproduksjon frem mot 2035, i en tid hvor kraftetterspørselen er ventet å øke og det er usikkert hvor mye annen kraftproduksjon som vil la seg realisere. Økt kraftproduksjon fra havvind vil, alt annet likt, bidra til styrket kraftbalanse og reduserte kraftpriser

Utslippsreduksjoner er ikke et hovedmål med havvindsatsingen, men økt fornybar kraftproduksjon legger like fullt til rette for reduserte klimagassutslipp. Så lenge kraften kobles til nettet på land, er denne effekten indirekte. Spørsmålet om hvordan ny kraftproduksjon påvirker CO2-utslipp er usikker, og avhenger hvilke rammer som legges til grunn for vurderingen. Kraftsektoren er omfattet av EUs klimakvotesystem (EU ETS). I dette systemet settes det et felles, gradvis synkende tak på antall utslippskvoter for norske og europeiske virksomheter innen industri, kraftproduksjon, petroleumsutvinning, luftfart og skipsfart. Kvotetaket setter en øvre grense for de samlede, kvotepliktige utslippene og innebærer at disse må reduseres over tid. Samtidig er tilgangen på fornybar kraft en forutsetning for det enkelte lands evne til å omstille energibruken fra fossil til fornybar energi. Økt kraftproduksjon bidrar til bedre tilgang på kraft innenlands og lavere kraftpriser, og på den måten legges det til rette for mer elektrifisering av samfunnet. Dersom økt bruk av fornybar elektrisitet erstatter bruk av fossile brensler, vil dette isolert bidra til utslippsreduksjoner. Videre vil et overskudd på fornybar kraft som eksporteres over utenlandskablene kunne bidra til utslippskutt i Europa, dersom kraften erstatter forbruk fra ikke-fornybare energikilder.

Kostnadene ved å realisere Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er usikre. Det er selskapene som er tildelt prosjektområder som skal bygge, eie og drive havvindparkene og det er de som må vurdere kostnadene i prosjektene opp mot forventede inntekter og risiko. Statens rolle er i hovedsak avgrenset til å yte statsstøtte innenfor de økonomiske rammene satt av Stortinget og rollen som konsesjonsmyndighet.

En samlet vurdering av hvordan de to prosjektene påvirker utslippene, og hva tilhørende kostnader vil være, er dermed svært usikker. I henhold til EUs statsstøtteregelverk, CEEAG, paragraf 115, skal myndighetene i landet som notifiserer statsstøtte, beregne effekten av tiltaket som får støtte, målt i antall støttekroner per utslippskutt. I forbindelse med at støtteordningene for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble notifisert til EFTA Surveillance Authority (ESA) ble det derfor gjort vurderinger av støtte per tonn CO2 unngått. I forkant av notifiseringen av støtteordningen til Utsira Nord ble det også gjennomført en offentlig høring av metode for å beregne støtte per tonn CO2 unngått. I høringsnotatet redegjorde departementet for ulike metoder som kan benyttes for å beregne utslippseffekten av støtteordningen. Departementets vurdering er at ingen metoder vil gi et nøyaktig anslag for støtte per utslippskutt ved etablering av en havvindpark i Norge. Dette har sammenheng med at utslippskuttene i stor grad vil være indirekte. I CEEAG peker EU-kommisjonen på Innovasjonsfondet sin metode for å beregne utslippskutt som et relevant eksempel å se hen til. Det var ulike forutsetninger som lå til grunn for anslagene i de to notifiseringene for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Anslagene viste et spenn på 0–5 700 kroner per tonn CO2. Det store spennet representerer blant annet forskjell i hvor mye kraft som blir produsert i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, ulike forutsetninger i metoden for å beregne effekten, og forskjeller i anslått støttenivå i de to notifiseringene. Det er ikke gjort nye anslag av dette etter notifiseringene.