Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene for norsk finansnæring, norske bedrifter og offentlige virksomheter av EUs arbeid med digitale sentralbankpenger (Digital Euro), og vil regjeringen …

Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene for norsk finansnæring, norske bedrifter og offentlige virksomheter av EUs arbeid med digitale sentralbankpenger (Digital Euro), og vil regjeringen legge til rette for norsk deltakelse i relevante pilotprosjekter eller gjennomføre egne tiltak for å sikre at Norge ikke blir stående utenfor en ny europeisk betalingsinfrastruktur?

Den europeiske sentralbanken (ECB) arbeider med utviklingen av digitale sentralbankpenger (CBDC), herunder prosjektet Digital Euro og løsninger for oppgjør mellom finansinstitusjoner (prosjekt Pontes). Dersom Digital Euro blir innført som planlagt i 2029, kan dette innebære etableringen av en ny europeisk betalingsinfrastruktur som vil få betydning for banker, finansinstitusjoner, næringsliv og offentlige virksomheter i Europa.
Formålet er blant annet å styrke europeisk betalingsberedskap, redusere avhengigheten av globale betalingsaktører og legge til rette for raskere, billigere og mer effektive betalinger. Samtidig forventes utviklingen å kunne påvirke teknologivalg, administrative prosesser og konkurranseforhold i finanssektoren og næringslivet forøvrig.
Norge står utenfor EU, men er tett integrert i det europeiske finansmarkedet gjennom EØS-avtalen. Flere aktører har pekt på at manglende norsk deltakelse i utviklings- og pilotfasene kan innebære at norske finansmiljøer får mindre innflytelse på løsninger som senere kan få stor betydning også her i landet.
Norges Bank har tidligere utredet digitale sentralbankpenger, men det er uklart hvordan regjeringen vurderer utviklingen i EU og hvilke konsekvenser en eventuell innføring av Digital Euro kan få for Norge. Det er også uklart om regjeringen ser behov for sterkere norsk involvering i europeiske pilotprosjekter eller andre tiltak for å sikre at norske banker, betalingsforetak og offentlige virksomheter er tilstrekkelig forberedt.
Det bes derfor om statsrådens vurdering av hvilke muligheter og utfordringer utviklingen av digitale sentralbankpenger i Europa skaper for Norge, og om regjeringen mener dagens norske forberedelser er tilstrekkelige.

Regjeringen er opptatt av at det norske betalingssystemet skal være effektivt og sikkert. Norges Bank er gjennom sentralbankloven gitt ansvar for å fremme et effektivt og sikkert betalingssystem, og skal bl.a. legge til rette for et stabilt og effektivt system for betaling, avregning og oppgjør mellom foretak med konto i banken.
Både i Norge og internasjonalt har det over flere år vært gjort analyser av digitale sentralbankpenger (DSP). Det skilles typisk mellom kunderettet DSP, som kan beskrives som en form for digitale kontanter, og DSP for oppgjør, som kan sammenlignes med bankenes innskudd i Norges Bank (sentralbankreserver). Norges Bank har konkludert med at det ikke er grunnlag for å innføre noen form for DSP nå, jf. omtalen i kapittel 4.3 i Finansmarkedsmeldingen 2026. Norges Bank vil fortsette å utrede såkalt tokenisering, som innebærer at en eiendel representeres som en digital enhet i et register basert på blokkjedeteknologi. Videre vil banken fortsette med utredninger slik at DSP kan innføres dersom det senere er ønskelig. Norges Bank samarbeider her tett med norsk finansnæring, bl.a. om teknisk testing. En ev. innføring av DSP i Norge antas å kreve lovendringer.
Norges Bank er også i gang med å innføre neste generasjons oppgjørssystem for norske kroner, som omtalt i punkt 5.4.1 i Finansmarkedsmeldingen 2026. Det pågår både et arbeid for å koble straksbetalinger i norske kroner til det europeiske straksbetalingssystemet TARGET Instant Payment Settlement (TIPS), og et arbeid med å vurdere norsk deltakelse i Eurosystemets oppgjørsplattform T2. I T2-vurderingene har Norges Bank tett dialog med Den europeiske sentralbanken (ESB), og arbeider bl.a. med avklaringer av sikkerhetsspørsmål, nasjonal kontroll og krav til beredskapsløsninger.
ESB har kommet langt i sitt arbeid med DSP, jf. omtalen i kapittel 4.3 i Finansmarkedsmeldingen 2026. Ifølge ESB kan en digital euro innføres allerede i 2029, gitt at nødvendige lovregler vedtas i EU i år. ESB og Eurosystemet utreder og tester også oppgjørsløsninger i sentralbankpenger for transaksjoner og handler i tokeniserte eiendeler, primært i den såkalte Pontes-løsningen. I rapporten Finansiell infrastruktur 2026 skriver Norges Bank at disse oppgjørsløsningene kan være aktuell infrastruktur for nye former for betalinger og oppgjør i norske kroner, dersom det blir behov for det og Norges Bank inngår avtale om å delta i T2.
Norges Bank vurderte i Memo 2/2026 konsekvenser for Norge av innføring av digital euro, og konkluderte med at dette vil ha liten effekt på det norske betalingssystemet og neglisjerbare konsekvenser for finansiell stabilitet og pengepolitikken. For områder og forretninger med betydelig innslag av utenlandske kunder (f.eks. typiske turistdestinasjoner) viser Norges Bank i memoet til at man kan se for seg at en ikke uvesentlig del av betalingene i fremtiden vil gjennomføres med digital euro, men at dette ikke i nevneverdig grad vil påvirke effektiviteten og sikkerheten i det norske betalingssystemet som helhet. Samtidig skriver Norges Bank at dersom digital euro blir en suksess i form av utbredelse og kundetilfredshet, kan det stryke argumentasjonen for utstedelsen av en kunderettet DSP i norske kroner. Norges Bank viser til at infrastrukturen som ESB etablerer for digital euro, i så fall kan være en aktuell kandidat som infrastruktur for en eventuell norsk DSP. Også dette forutsetter trolig at Norges Bank inngår avtale med ESB om å delta i T2.
Som nevnt i kapittel 2.3 i Finansmarkedsmeldingen 2026 la EU-kommisjonen i juni 2023 frem et forslag til en forordning med krav til betalingstjenesteytere etablert i EU-land som ikke har euro som valuta, og som tilbyr digitale eurotjenester. Forslaget er til behandling i EU, og er markert som EØS-relevant. Gjennomføring av den foreslåtte forordningen i Norge er ikke utredet ennå.