Hvilket offentligrettslig grunnlag gir Statens pensjonskasse kompetanse til å anvende erstatningsrettslige grunnprinsipper ved utøvelse av offentlig myndighet, og hvilke offentligrettslige skranker gjelder for den materielle rettsanvendelsen?

Hvilket offentligrettslig grunnlag gir Statens pensjonskasse kompetanse til å anvende erstatningsrettslige grunnprinsipper ved utøvelse av offentlig myndighet, og hvilke offentligrettslige skranker gjelder for den materielle rettsanvendelsen?

Etter Grunnloven §§ 3 og 12 ligger den utøvende myndigheten hos regjeringen. Når et underordnet forvaltningsorgan utøver offentlig myndighet, må kompetansen og rammene kunne føres tilbake til en sammenhengende konstitusjonell kompetanse- og ansvarskjede.
I skriftlig svar av 8. mai 2026 og 18. juni 2026 på spørsmål fra undertegnede har regjeringen opplyst at Statens pensjonskasse (SPK) opptrer som forvaltningsorgan underlagt forvaltningsloven i veteranordningen, samtidig som erstatningsrettslige grunnprinsipper anvendes ved vurderingen av bevis og årsakssammenheng.
Dette reiser spørsmål om hvilket offentligrettslig grunnlag som legitimerer anvendelsen av disse prinsippene som ledd i den materielle prøvingen. Erstatningsrettslige prinsipper kan være materielle vurderingsnormer, men kan ikke i seg selv utvide organets kompetanse, endre ordningens formål eller fravike offentligrettslige skranker for saksbehandling og innhold.
I svaret av 18. juni 2026 uttalte arbeids- og inkluderingsministeren at HR-2009-2055-A avsnitt 31 ikke hadde betydning for veteranordningen. Høyesterett uttalte imidlertid at også statens utøvelse av privat autonomi er underlagt offentligrettslige skranker for kompetanse, saksbehandling og innhold.
Dersom forvaltningsretten bare anses å regulere den formelle saksbehandlingen, mens bevis-, årsaks- og helsevurderingene bygger på en selvstendig forsikrings- eller erstatningsrettslig metode, oppstår spørsmål om avgjørelsene bygger på riktig rettsgrunnlag og gjennomfører den kompensasjonsordningen Stortinget har etablert og finansiert, jf. Grunnloven § 75 bokstav d.
Problemstillingen gjelder også behandlingen av sensitive helseopplysninger. Når staten allerede har anerkjent en yrkesskade etter folketrygdloven, må regjeringen kunne redegjøre for grunnlaget for en ny vurdering av de samme opplysningene, hvordan viderebruken ligger innenfor SPKs kompetanse og ordningens formål, og hvordan den personlige integriteten etter Grunnloven § 102 ivaretas.
Formålet er å avklare sammenhengen mellom SPKs kompetanse, den materielle rettsanvendelsen og behandlingen av helseopplysninger innenfor én offentligrettslig kompetanse-, ansvars- og kontrollkjede.

Jeg viser innledningsvis til at jeg i mitt svar 18. juni 2026 på skriftlig spørsmål fra representanten (Dokument nr. 15:3050 for 2025–2026) har besvart enkelte av spørsmålene som nå stilles, noe jeg kommer tilbake til.
Jeg understreker at offentligrettslig kompetanse etableres når Stortinget gjennom lov gir et bestemt forvaltningsorgan myndighet til å treffe enkeltvedtak. Dette gjelder for eksempel kompetansen Statens pensjonskasse (SPK) er tillagt til å fatte enkeltvedtak i saker etter forsvarsloven § 55. Kompetanse kan også følge av forskrift gitt med hjemmel i lov. Det er også slik at i alle saker der SPK treffer enkeltvedtak, utøver SPK offentlig myndighet.
De materielle vilkårene for rett til erstatning etter forsvarsloven § 55 står i lov og forskrift. Det er blant annet gitt regler om utmåling og utbetaling av erstatning, og det oppstilles et krav om årsakssammenheng. SPK kan verken legge til grunn strengere eller lempeligere krav til for eksempel årsakssammenheng enn det som følger for denne ordningen. Reglene om at forvaltningsloven kapitlene IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) gjelder også for SPKs behandling av disse sakene.
I skriftlig svar 18. juni 2026, opplyste jeg følgende om dette: «Forvaltningsloven gir blant annet regler om saksbehandling i offentlig forvaltning, hvilke forvaltningsorgan som kan treffe avgjørelser, og hva slags avgjørelser som kan treffes. Loven gir generelle regler om behandlingsmåten i offentlig forvaltningen. Statens pensjonskasse sin saksbehandling under kompensasjonsordningen er underlagt forvaltningslovens regler».
Det er korrekt, som representanten skriver, at forvaltningsorganer ikke selv kan utvide organets kompetanse, endre ordningers formål eller fravike offentligrettslige skranker for saksbehandling og innhold. Dersom veteranen er uenig i vedtaket om erstatning i veteransaken, kan vedtaket påklages til Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Klagenemndas avgjørelser kan bringes inn for domstolene.
Når det gjelder innhenting av helseopplysninger og forholdet til Grunnloven § 102, hvor det følger at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon, påpeker jeg at i erstatningssaker er det den som søker erstatning som må sannsynliggjøre at vilkårene for rett til erstatning er oppfylt. Det gjelder også i veteransaker. Erstatningssøker kan motsette seg at forvaltningen innhenter helseopplysninger. Det vil imidlertid svekke muligheten for å sannsynliggjøre erstatningskravet, ettersom en medisinsk sakkyndig vanskelig kan utarbeide spesialisterklæring uten tilstrekkelige helseopplysninger. SPK har ikke tidligere erfart at dette er en problemstilling i veteransaker, og SPK innhenter helseopplysninger i samarbeid med veteranen og ev. veteranens advokat.
Det følger også av forvaltningsloven § 17 at forvaltningsorganet plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. SPK har i tillegg en lovbestemt rett til å innhente personopplysninger etter lov om Statens pensjonskasse §§ 45 til 45b, jf. § 1.
Det er riktig som representanten skriver, at Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak om yrkesskade etter folketrygdloven. Vedtakene baseres imidlertid på de årsaks- og bevisreglene som følger av folketrygdloven. SPK fatter ikke vedtak etter folketrygdlovens bestemmelser, men vedtak etter forsvarsloven § 55, hvor det som nevnt oppstilles krav om årsakssammenheng mellom dagens plager og utenlandstjenesten. I skriftlig svar 18. juni 2026 opplyste jeg følgende om forholdet mellom regelverkene:
«Jeg viser her til at når Arbeids- og velferdsetaten behandler yrkesskadesaker etter folketrygdloven, følger etaten denne lovens krav til årsakssammenheng, som har et annet årsakskrav enn det som følger av kompensasjonsregelverket. I trygdesaker der skaden ble påvist etter tjenesten, har søker bevisbyrden, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Statens pensjonskasse må forholde seg til vilkårene som følger av det regelverket som de er satt til å behandle, og dermed foreta sine vurderinger uavhengig av folketrygdloven. I disse saker er det helt nødvendig med medisinske opplysninger. Det er søkeren som må sannsynliggjøre overfor Statens pensjonskasse at han eller hun er påført en psykisk belastningsskade som skyldes tjenesten, og at denne skaden er årsak til uførheten. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, hvor det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn».
For fullstendighetens skyld nevnes at folketrygdloven har andre årsaksregler enn det som følger av alminnelig erstatningsrett som ligger til grunn for det regelverket som SPK er satt til å følge.