Når kommuner som Stranda i sine faglige tålegrenseanalyser dokumenterer at cruiseturismen er hovedårsaken til overbelastning på natur, miljø og infrastruktur i deres kommune, hvordan vil statsråden …

Når kommuner som Stranda i sine faglige tålegrenseanalyser dokumenterer at cruiseturismen er hovedårsaken til overbelastning på natur, miljø og infrastruktur i deres kommune, hvordan vil statsråden sikre at det varslede cruisebesøksbidraget kommer på plass før kommunene blir nødt til å søke om å innføre overnattingsavgift på landbaserte hoteller?

Under stortingsbehandlingen av lov om besøksbidrag forsikret statsråden Stortinget om at regjeringen jobbet for å få på plass en ordning for både overnatting og cruise, og det ble lagt til grunn at disse mekanismene skulle virke sammen for å sikre likebehandling. Likevel ble loven vedtatt med et todelt løp, der overnattingsavgift for landbaserte virksomheter kom først, mens cruisebidraget ble utsatt til et eget forskrifts- og utredningsarbeid.
En fersk tålegrenseanalyse for Stranda og Fjord kommune (februar 2026) slår fast at cruiseturismen alene står for nesten en tredjedel av klimagassutslippene i området, opp mot 8 600 daglige passasjerer på land og over 3 100 bussutflukter som lammer veinettet i høysesongen. Til sammenligning har Geiranger kun rundt 425 hotellrom, der gjestene sprer seg jevnere og har det høyeste lokale forbruket.
I sin søknad om besøksbidrag peker Stranda kommune på at den vedtatte ordningen rammer skjevt fordi den utelukkende treffer overnatting på land, men at kommunen søker likevel i mangel på andre finansieringskilder for reiselivsrelaterte fellesgoder. Dette skaper en situasjon som strider direkte mot intensjonen statsråden tidligere har forespeilet Stortinget: Landbaserte overnattingsbedrifter blir i praksis skattlagt for belastninger som i realiteten skyldes sjøbasert masseturisme.
Statsråden bes redegjøre for fremdriften for cruisebesøksbidraget, og om departementet vil sørge for at cruisebidraget settes i verk.

La meg innledningsvis understreke at det ikke er gitt føringer i besøksbidragsloven om at kommunene må innføre overnattingsavgift før cruiseavgift, slik det kan skapes et inntrykk av i spørsmålet fra representanten. Når det gjelder cruiseavgift, har det vært behov for å utrede og høre et forslag før regjeringen kan fastsette forskriften.
Norge er et attraktivt reisemål, og vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Målet er å utvikle en konkurransedyktig reiselivsnæring som skaper verdier og helårsarbeidsplasser, og samtidig tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer. På sikt kan dette også bidra til at reisemålet blir mer attraktivt for turistene.
Muligheten til å kreve inn et besøksbidrag er etterspurt av flere norske kommuner. Flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. Besøksbidragsloven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene.
Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025. Loven setter rammene for en frivillig, kommunal overnattingsavgift, den inneholder en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen. Sistnevnte er justis- og beredskapsministeren ansvarlig for å følge opp.
Et lokalt besøksbidrag vil sikre at besøkende bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av, og vil bidra til større tillit mellom besøkende, næringslivet og lokalbefolkningen i Norge.
Besøksbidragsloven og forskriften om overnattingsavgift til kommunene trådte i kraft 1. juli i år. Dette regelverket setter rammene for kommunenes handlingsrom når det gjelder overnattingsavgiften.
Etter besøksbidragsloven § 2-2 første ledd må kommuner som ønsker å innføre overnattingsavgift utarbeide en plan for bruken av inntektene fra overnattingsavgiften, med en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. Det følger av besøksbidragsloven § 2-2 annet ledd at kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen. Planen må være godkjent av departementet før avgiften kan tre i kraft. Kommunale forskrifter om overnattingsavgift kan tidligst tre i kraft fra 1. januar 2027.
Som stortingsrepresentanten er kjent med, har Stranda kommune 26. juni 2026 søkt departementet om godkjenning av plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgift. Søknaden er til behandling i departementet. Til orientering sendte departementet et brev til Stranda kommunene 24. september, der det bl.a. stod at: «Departementet kan imidlertid ikke se å ha mottatt en samlet og helhetlig plan fra Stranda kommune i henhold til kravene nevnt i § 2-2 første ledd. Vi kan følgelig ikke behandle søknaden ferdig eller ta stilling til om den kan godkjennes på nåværende tidspunkt.» Stranda kommune sendte 25. september et nytt brev til departementet med utfyllende informasjon.
Når det gjelder spørsmålet om status for cruiseavgiften, arbeider regjeringen med å utarbeide en sentral forskrift om cruiseavgift. Forslag til forskrift har vært på offentlig høring. Ambisjonen er at den sentrale cruiseforskriften kan tre i kraft 1. januar 2027 og at kommuner kan kreve inn cruiseavgift i løpet av 2027.
Jeg minner om at besøksbidragsordningen er en frivillig ordning for kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet. Nå er rammene for overnattingsavgiften på plass og ambisjonen er at rammene for cruiseavgiften er på plass fra 1. januar 2027. Det er ingen føringer i besøksbidragsloven om at kommunene må innføre overnattingsavgift før cruiseavgift.
Til orientering har departementet mottatt søknader om godkjenning av planer for bruk av inntekter fra overnattingsavgift fra kommunene Stranda, Vågan, Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Vega, Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy og Værøy.