Hva forventer statsråden at kostnaden blir og hvordan ser statsråden for seg at kostnaden skal fordeles?

Hva forventer statsråden at kostnaden blir og hvordan ser statsråden for seg at kostnaden skal fordeles?

Regjeringen har lenge vært bakpå med drivstoffberedskap. Statsråden varsler nå at regjeringen vil doble de norske lagrene av drivstoff for innenlands forbruk. Samtidig er det uklart hvem som skal ta regningen og hvor stor den blir.

Oslo Economics (OE) har på oppdrag fra regjeringen vurdert ulike nivåer for drivstoffberedskapen. Utredningen vurderer også ulike finansieringsløsninger, herunder byrdefordelingen mellom staten og private aktører. OE anbefaler å øke beredskapslagerkravet til 40–45 dagers innenlands forbruk innenfor dagens regelverk for beredskapslagring, med sikte på en senere økning til 61 dager forutsatt mulighet for utenlandslagring. Etter dagens regelverk er det lagerpliktige virksomheter som holder og finansierer beredskapslagrene, og regjeringens forslag innebærer at dette videreføres.

Over en analyseperiode på 15 år estimerer OE drifts- og investeringskostnadene for alternativet 45 dager uten adgang til utenlandslagring til 1 950 mill. kroner ekskl. mva. For alternativet 61 dager med adgang til utenlandslagring estimerer OE drifts- og investeringskostnadene til å være 2 990 mill. kroner ekskl. mva. i samme analyseperiode på 15 år. Utgiftene er overordnede og vil fordeles på lagerpliktige selskaper. Med dagens regelverk utgjør dette 8 selskaper. I tillegg spres utgiftene over analyseperioden på 15 år, med investeringskostnader mest konsentrert de første årene. Det er krevende å anslå nøyaktige kostnader for lagringspliktige selskaper, ettersom det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye av et eventuelt økt krav som vil oppfylles gjennom fortrengning av eksisterende kommersielt lagerhold, rehabilitering og bygging av nye anlegg.

Ved salg av lagre i mangelsituasjoner vil inntektene tilfalle de langringspliktige virksomhetene. Ved frigivelse av lagre i perioder med høyere priser kan de lagringspliktige oppnå økte salgsinntekter som delvis kan kompensere for kostnadene ved lagerhold. Omfanget vil imidlertid avhenge av markedsutviklingen og tidspunktet for oppbygging og frigivelse av lagrene.

Økte beredskapslagre av drivstoff medfører økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet. Regjeringen er derfor opptatt av å få belyst ulike hensyn og konsekvenser gjennom høringen, som ventes å gi et bedre grunnlag for å anslå kostnadene. Regjeringen planlegger å sende forslaget på offentlig høring innen utgangen av november 2026, med tre måneders høringsfrist.