Hva vil statsråden gjøre for å styrke forsyningssikkerheten og hindre unødvendig tapping av vannmagasinene, i lys av at fyllingsgraden i NO2 har ligget på rekordlave nivåer åtte uker på rad?

Hva vil statsråden gjøre for å styrke forsyningssikkerheten og hindre unødvendig tapping av vannmagasinene, i lys av at fyllingsgraden i NO2 har ligget på rekordlave nivåer åtte uker på rad?

Det er avgjørende at Norge går høsten og vinteren i møte med tilstrekkelige vannreserver for å redusere risikoen for høye strømpriser og en anstrengt kraftsituasjon. Norgespris har gjort husholdningene mindre eksponert for strømregningssjokk, men konsekvensene er fortsatt svært alvorlige for næringslivet og kommunene. Selv om situasjonen har bedret seg noe, så ligger fyllingsgraden på landsbasis fortsatt langt under normalen. Og i Sørvest-Norge (NO2) har magasinfyllingen ligget på rekordlavt nivå i åtte uker på rad. Strømprisene i NO2 har det siste tiden vært på sitt høyeste siden strømpriskrisen, og flere kraftanalytikere advarer nå om at det bare vil bli verre utover høsten. Regjeringen har gjentatte ganger vist til lavt tilsig som forklaring på de lave magasinnivåene. Men været kan ikke forklare situasjonen alene. Norge har de senere årene hatt betydelig kraftutveksling med utlandet. I 2025 var netto krafteksport på over 20 TWh, og desember var måneden med høyest eksport. Og i mai, juni og juli i år lå nettoeksporten til Tyskland, Storbritannia, Danmark og Nederland på om lag 3,8 TWh. Samtidig er Europa preget av høye energipriser, og når vinden uteblir og gassprisene nå stiger igjen, smitter dette direkte over på norske strømpriser.
I vår fremmet Rødt et forslag om en forsterket styringsmekanisme som åpnet for reduksjon i eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner faller under normalen for årstiden, jf, Dokument 8:235 S (2025-2026). Statsråden aviste forslaget med henvisning til at dagens og argumenterte for at regjeringen har full kontroll over kraftsituasjonen.
Rødt har fortsatt å advare regjeringen om kraftsituasjonen, og bedt regjeringen benytte eksisterende virkemidler for å begrense eksporten dersom kraftsituasjonen skulle forverre seg. Dette ble gjort både før sommeren, jf. Dokument nr. 15:3006 (2025-2026), og i begynnelsen av august, da fyllingsgraden i NO2 for første gang falt under den tidligere bunnrekorden, jf Dokument nr. 15:3415 (2025-2026).
Når fyllingsgraden i NO2 nå har ligget på rekordlave nivåer i åtte uker på rad, er det grunn til å på nytt spørre statsråden om hvilke konkrete tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre forsyningssikkerheten og hindre at situasjonen utvikler seg til en ny kraftkrise.

Sør-Norge har mange store vannmagasiner og et overskudd av kraft. Kraftsituasjonen påvirkes blant annet av tilsig, produksjon, forbruk og mulighetene for kraftutveksling. I et værbasert kraftsystem som det norske må magasinfyllingen ses i sammenheng med den samlede kraft- og ressurssituasjonen. Magasinfyllingen er ikke i seg selv et mål på forsyningssikkerheten. Det er naturlig at fyllingsgraden varierer gjennom året, og at ressurssituasjonen i vannmagasinene varierer fra år til år.

Årets ressurssituasjon må blant annet ses i sammenheng med en uvanlig kald vinter med lite snø, høyt strømforbruk og høy kraftproduksjon. NVE er ikke bekymret for forsyningssikkerheten nå, men understreker at det er viktig å ha god informasjon for å vurdere utviklingen frem mot våren. Det er en vurdering vi legger stor vekt på.

Denne regjeringen har fått på plass verktøy for å trygge forsyningssikkerheten som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Det inkluderer virkemidler for å stille krav til kraftprodusentene gjennom styringsmekanismen for forsyningssikkerhet, som ble innført i 2024. NVE varslet 27. august innføring av rapporteringsordningen for vannkraftprodusentene i Midt-Norge (NO3), og har nå sendt vedtak om ordningen. Første innrapportering er planlagt i uke 41. NVE følger også utviklingen i resten av landet, og kan innføre tilsvarende rapporteringsordning i NO2 dersom situasjonen tilsier det. Det vil gi myndighetene mer detaljert informasjon om blant annet produksjon og forventet magasinfylling.

Kraftprodusentene er pålagt å ha strategier for forsyningssikkerhet og legge disse til grunn for vanndisponeringen. I ytterste konsekvens kan energimyndighetene gripe inn i kraftprodusentenes magasindisponering, og det kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene av hensyn til forsyningssikkerheten. Det vil gjelde i ekstraordinære situasjoner når det er reell fare for knapphet på energi, og vi vil kunne ta disse virkemidlene i bruk om situasjonen skulle tilsi det. Vi er ikke i en slik situasjon nå. Lav fyllingsgrad eller høye priser over tid er ikke tilstrekkelig for å begrunne disse inngrepene alene.

Nettoeksporten av kraft har så langt i år vært 4,2 TWh, noe som utgjør rundt fire prosent av produksjonen. Sammenliknet med samme periode i fjor er nettoeksporten redusert med om lag 75 prosent. Kraftutveksling med våre naboland er viktig for forsyningssikkerheten fordi det gir oss mulighet til å importere kraft når vi trenger det. På lengre sikt er mer kraft, mer nett og en sterk kraftbalanse det viktigste for å trygge kraftforsyningen.