Mener statsråden at kuttene som er foreslått av Helse Møre og Romsdal i døgntilbudet innen psykisk helsevern, er i tråd med de enstemmige vedtakene som har blitt gjort av Stortinget om at slike …

Mener statsråden at kuttene som er foreslått av Helse Møre og Romsdal i døgntilbudet innen psykisk helsevern, er i tråd med de enstemmige vedtakene som har blitt gjort av Stortinget om at slike tilbud ikke skal bygges ned, og mener statsråden at disse kuttforslagene er i tråd med hans eget valgkampløfte om 430 flere døgnplasser nasjonalt, og vil statsråden gripe inn i saken?

I valgkampen 2025 sa statsråden: «Ut ifra de faglige fremskrivningene er det behov for om lag 430 døgnplasser de neste årene. Det garanterer vi som et minimum.»

Helse og Møre og Romsdal står nå i en vanskelig økonomisk situasjon og må gjennomføre kutt. Blant annet skal det spares i psykiatrien. Det foreslås å redusere med 10 døgnplasser, og at det psykiatriske døgntilbudet i Nordmøre og Romsdal kan bli samlet på ett sted.

I dag har Helse Møre og Romsdal distriktspsykiatrisk senter (DPS) med døgnplasser på Knausen i Molde og på Nordlandet i Kristiansund. Ett av tilbudene vil derimot forsvinne dersom kuttforslagene blir gjennomført. Det vil kunne få store konsekvenser for innbyggerne i Nordmøre og Romsdal som har behov for døgnbehandling innen psykisk helsevern.

Stortinget har gjennomført to enstemmige vedtak om døgnkapasiteten i psykisk helsevern.

I vedtak 939 forbindelse med Dokument 8:253 S (2025-2026), Innst. 414 S (2025-2026), vedtok Stortinget følgende:
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud, og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027.»

I tillegg gjorde Stortinget vedtak 688 i forbindelse med Meld. St. 9 (2023-2024), Innst. 387 S (2023-2024), der det heter at:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.»

Grepene som nå foreslås av Helse Møre og Romsdal som følge av dårlig økonomi, er stikk i strid med både Stortingets vedtak og statsrådens valgkampløfte. Det er derfor nødvendig at statsråden avklarer hva han mener om det som nå skjer i Møre og Romsdal, og hvorvidt han vil gripe inn.

Dagens framskrivninger viser et behov for å styrke døgnkapasiteten i psykisk helsevern for voksne med om lag 430 plasser fram mot 2040 på nasjonalt nivå. Dette følges opp gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), der ett av resultatmålene er å hindre nedbygging av det samlede antallet sengeplasser og sikre tilstrekkelig døgnkapasitet for pasienter med behov for døgnbehandling.

Regjeringen følger utviklingen i døgnkapasiteten på regionalt og nasjonalt nivå. De regionale helseforetakene er i 2026 gitt i oppdrag å sikre en årlig økning i døgnkapasiteten i psykisk helsevern for voksne i tråd med framskrivningsmodellen og egne regionale planer. Oppdraget viser nettopp til det langsiktige behovet for å øke døgnkapasiteten med om lag 430 plasser fram mot 2040. Oppbyggingen har startet. Styringskravet er at antallet plasser skal øke fra og med 2025, og jeg forventer å se en økning i antallet plasser på regionnivå i 2026 og videre framover

Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene følger opp målene i Opptrappingsplan for psykisk helse og styringskravene fra departementet, og sikrer at døgnkapasiteten samlet sett utvikles i tråd med pasientenes behov, de nasjonale framskrivningene og Stortingets vedtak selv om det gjøres lokale omstillinger.