Hva er den konkrete juridiske vurderingen bak at statsråden mener at det ikke er rettslig adgang til å omgjøre Statsforvalterens vedtak innenfor rammene av fvl. § 35?

Hva er den konkrete juridiske vurderingen bak at statsråden mener at det ikke er rettslig adgang til å omgjøre Statsforvalterens vedtak innenfor rammene av fvl. § 35?

Statsråden trosser Stortingets vedtak om å omgjøre statsforvalterens vedtak som nekter IKEA Forus dispensasjon fra absurde krav, jf. brev til Stavanger kommune datert 2. september 2026.

Departementet har lagt til grunn at Statsforvalterens vedtak av 16. mars 2026 bygger på en korrekt anvendelse av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 19-2. Statsforvalteren kom til at en dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene i den inter-kommunale kommunedelplanen for Forus ville vesentlig tilsidesette hensynene bak den aktuelle bestemmelsen og de nasjonale interessene den skal ivareta. Departementet kan ikke se at Statsforvalterens vurderinger bygger på feil lovforståelse. Ved vurderingen etter § 19-2 er det sentralt å se hen til omfanget av det avviket det søkes dispensasjon for og hvilken betydning dette har for planens formål. Når en planbestemmelse som har til formål å regulere parkeringsomfang og biltrafikk, ønskes fraveket slik at det åpnes for en vesentlig økning i antallet parkeringsplasser, er det nærliggende å legge til grunn at hensynene bak planbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Dette er også kjernen i den vurderingen Statsforvalteren har foretatt etter § 19-2. Jeg viser til at lovgiver har lagt til grunn at dispensasjon skal fungere som en sikkerhetsventil for særlige tilfeller, ikke som et alternativt spor for å endre de avveiningene som ligger til grunn for en gjeldende arealplan.
Så til det konkrete spørsmålet fra representanten. Etter forvaltningsloven § 35 er adgangen til å omgjøre et endelig vedtak betinget av at bestemmelsens vilkår er oppfylt. Når departementet har lagt til grunn at Statsforvalterens vedtak bygger på korrekt lovforståelse og riktig anvendelse av plan- og bygningsloven § 19-2, foreligger det ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket til fordel for IKEA etter forvaltningsloven § 35. Departementet har derfor lagt til grunn at vilkårene for omgjøring etter forvaltningsloven § 35 ikke er oppfylt. Stavanger kommune, Statsforvalteren og departementet er alle bundet av og må utøve sin myndighet innenfor rammene av gjeldende lovgivning.
Når den ønskede endringen går utover de relativt snevre rammene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2, må spørsmålet om parkeringsdekningen for IKEA vurderes gjennom en planendring etter lovens regler. Dette henger sammen med at loven bygger på et skille mellom dispensasjon som en unntaksordning fra gjeldende arealplan, og plan-endring som virkemiddelet for å endre selve arealplanen. En dispensasjon innebærer at det gjøres unntak fra planen i det enkelte tilfellet, mens planen for øvrig blir stående uendret. En planendring innebærer derimot at det vedtas en ny juridisk bindende arealplan. Lovens rammer for dispensasjon skal bidra til at arealplaner ikke fravikes unødig, og sikre et
reelt rettslig vern, slik at innbyggere og andre kan innrette seg etter de rettigheter og begrensninger arealplanen fastsetter. Dersom kommunen mener at tomten til IKEA bør reguleres annerledes enn øvrige områder omfattet av parkeringsbestemmelsene for Forus, er det nettopp slike stedsspesifikke avveininger plansystemet er innrettet mot å behandle. I en slik planprosess kan blant annet naboer, myndigheter og andre aktører ha synspunkter på trafikkvirkningene eller på om tilsvarende løsninger bør gjelde for andre virksomheter i plan-området. Hvor omfattende planprosessen skal være, og om vilkårene for en forenklet planendring er oppfylt, må vurderes av kommunen etter lovens regler.
Jeg har hatt dialog med Stavanger kommune om saken, og det har vært en felles forståelse mellom Stavanger kommune og statlige myndigheter om at planendring er det riktige sporet for å vurdere endringer i parkeringsdekningen. Etter henvendelse fra departementet i brev av 2. september 2026 har Stavanger kommune i sin tilbakemelding opplyst at et forslag om planendring fra IKEA vil bli behandlet så raskt som mulig. Kommunen har videre gitt uttrykk for at saken etter deres vurdering kan behandles etter reglene om forenklet planendring, og at kommunen i den forbindelse vil ha dialog med Statsforvalteren.