Det har over tid vært løftet frem saker i media som alle har hatt som utgangspunkt at de kunne vært unngått dersom psykiatrien ikke hadde vært bygget ned over tid. Politisk har det også fra …

Det har over tid vært løftet frem saker i media som alle har hatt som utgangspunkt at de kunne vært unngått dersom psykiatrien ikke hadde vært bygget ned over tid. Politisk har det også fra statsråden vært løftet frem behovet til å investeres i psykisk helse.
Hvordan mener statsråden at en slik nedbygging som Nordlands sykehuset legger opp til gjennom de foreslåtte kutt vil bidra til bedre psykisk helse?

Som et ledd i å redusere kostnader kan Alderspsykiatrisk enhet i Bodø kan bli lagt ned. Det foreslås også store kutt i innleie av legespesialister i Psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset. Antall senger skal reduseres.
Det mest dramatiske forslaget er å legge ned døgndriften ved Alderspsykiatrisk enhet som har åtte døgnplasser. Dette er det eneste tilbudet til denne gruppen i Nordland og vil være et stort tilbakeslag for de som er bruker av denne tjenesten.
Psykiatri har vært nedprioritert i en årrekke, med stadige kutt og dette kan ikke fortsette.
Dersom disse kuttene gjennomføres vil det vil belaste kommuner som verken har kompetanse eller økonomi til å utføre oppgavene til spesialisthelsetjenesten.

Siden representanten spør spesifikt om Alderspsykiatrisk enhet i Bodø har jeg fått informasjon fra Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset HF, og gjengir deler av svaret under:

«Nordlandssykehuset vurderer en midlertidig stans i døgndriften ved Alderspsykiatrisk enhet i Bodø. Saken er drøftet med tillitsvalgte og verneombud i klinikken og på foretaksnivå, og beslutning tas i løpet av uke 40. Den viktigste grunnen til at dette vurderes, er legebemanningen i Psykisk helse- og rusklinikken. For tiden dekkes om lag en tredjedel av legespesialistbemanningen i klinikken ved innleie fra firma. Det gir en sårbar og kostbar drift, og det gir ikke den kontinuiteten pasientene trenger. Klinikken har ikke nok faste legespesialister til å gi stabil legedekning i alle døgnfunksjoner samtidig. Foretaket må derfor prioritere hvordan de tilgjengelige spesialistressursene brukes.

Eldre med behov for spesialisert psykisk helsehjelp skal fortsatt få nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom døgndriften stanses midlertidig, vil aktuelle pasienter få tilbud om poliklinisk oppfølging. Ved behov for døgntilbud gis dette ved andre sengeposter i klinikken, ut fra pasientens problemstilling. Det er ikke planlagt opphør av nødvendig spesialisthelsetjeneste til pasientgruppen, eller at oppgaver skal flyttes til kommunene».

Videre skriver de at psykisk helsevern ikke er bygget ned i Nordlandsykehusets opptaksområde og redegjør for veien videre:

«Tallene for psykisk helsevern for voksne viser det stikk motsatte. Befolkningen i vårt opptaksområde bruker mer spesialisthelsetjenester i psykisk helsevern enn landet ellers, både når det gjelder døgnbehandling og poliklinisk behandling (…). Foretaket vil bruke tiden framover til å vurdere hvordan det alderspsykiatriske tilbudet best kan innrettes for en voksende eldre befolkning, både i døgn, poliklinikk og ambulant virksomhet, som grunnlag for en beslutning om framtidig organisering av denne virksomheten. Å redusere innleie og bygge fast legebemanning er en forutsetning for et stabilt og godt tilbud på sikt.»

Jeg forutsetter at Nordlandsykehuset HF gjør vurderinger som vil bidra til gode og bærekraftige alderspsykiatriske tjenester til befolkningen i sitt opptaksområde.

Avslutningsvis vil jeg peke på at regjeringen har lagt fram Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) som vil styrke feltet med 3 milliarder kroner over ti år, og en helsepersonellplan som skal sikre nok fagfolk i årene framover. Dette er viktig nasjonale planer som skal bidra til å understøtte utviklingen av gode lokale tilbud for mennesker med psykiske helseutfordringer, også for eldre.