Det store spørsmålet som må stilles er om statsråden er fornøyd og sikker på at innbyggerne i Nordland har tilstrekkelig tilgang på ambulansetjenester tilsvarende resten av Norges befolkning og er det gjennomført en ROS analyse av de kutt som foreslås gjennomført?

Det store spørsmålet som må stilles er om statsråden er fornøyd og sikker på at innbyggerne i Nordland har tilstrekkelig tilgang på ambulansetjenester tilsvarende resten av Norges befolkning og er det gjennomført en ROS analyse av de kutt som foreslås gjennomført?

Nordlandssykehuset har foreslått omfattende kutt i ambulansetjenesten og flere kommuner blir rammet.
Styret i Nordlandssykehuset har gitt den administrative ledelsen på sykehuset i oppdrag å kutte 25 millioner kroner i budsjettet for ambulansetjenesten i 2027.
Kuttene som en dominoeffekt som fører til at mange mennesker i Salten og Nordland blir berørt.
Forslagene koker ned til å være tuftet på "prioritering av penger" og det kan synes som om pasientenes beste ikke er med i vurderingene.
Over tid har vi sett at det kuttes i ambulansetjenesten i et langstrakt fylke som Nordland, og det å bo i distriktene i Nordland er kommet på et nivå som må betegnes som risikosport.

Sykehusene har startet sitt budsjettarbeid for 2027, og jeg er gjort kjent med at styret for Nordlandssykehuset HF i sitt møte 27. august i år behandlet styresak 66-2026 Budsjett 2027 – status og prosess. I sakspapirene vises det til at Nordlandssykehuset er i en svært krevende økonomisk situasjon. Sykehuset må som andre sykehus forholde seg til de vedtatte økonomiske rammene, og i den aktuelle styresaken framheves det også at utsiktene når det gjelder tilgang på helsepersonell er krevende. Begge disse forholdene viser at det er lite rom for a videreføre dagens drift uendret. Handlingsrommet for kostnadsreduksjon er i hovedsak begrenset til personellkostnader og aktivitetsbaserte kostnader. Dette innebærer at noe av det som gjøres i dag må gjøres i mindre omfang eller på en annen måte, og noen områder må styrkes fordi behovet vokser eller kapasiteten i dag er for lav. Dette nødvendiggjør tydeligere prioritering.

I styresaken framgår det klart at prioriteringene skal bygge på hva som gir størst helsemessig gevinst, og forutsetter en åpen og faglig diskusjon om nytte. Styresaken viser til at tiltaksarbeidet er samlet om ti definerte områder. Bærekraftig ambulansetjeneste er ett av disse tiltaksområdene.

Helse Nord RHF er forelagt spørsmålet om mulige endringer i ambulansetjenesten. De har innhentet informasjon fra Nordlandssykehuset HF som har svart følgende:

«Styrets oppdrag. Styret har ikke vedtatt å kutte 25 millioner kroner i ambulansetjenesten. Styret har gitt administrasjonen i oppdrag å legge fram et budsjett i balanse for 2027. Ambulansetjenesten brukte i 2025 om lag 55,3 millioner kroner mer enn budsjettert. Prehospital klinikk skal for 2027 finne tiltak på om lag 25 millioner kroner for å redusere merforbruket. Tiltakene skal gjelde både ambulansetjenesten og andre enheter i klinikken. Det er ikke et kutt i den budsjetterte rammen for tjenesten.
Hvorfor endringer vurderes. Dagens driftsmodell er krevende å bemanne og er avhengig av høy bruk av overtid og utstrakt bruk av vikarer. I 2025 ble om lag en fjerdedel av bemanningsbehovet dekket utenfor fast turnus, med overtid og timelønnede vikarer. Flere av vikarene har ikke fast tilknytning til tjenesten. Det gjør det vanskeligere å sikre systematisk opplæring og faglig oppdatering for alle som går vakt. Mange ansatte i ambulansetjenesten har allerede utvidet overtidsgrense, på 300 eller 400 timer i året. I 2025 var 34 ansatte over sin grense etter arbeidsmiljøloven, også der grensen er utvidet, og ytterligere 42 lå nær den. Fordi personell mangler, tas ambulanser tidvis ut av beredskap.
Siden 2019 har ambulansetjenesten økt med om lag 26 prosent i månedsverk, mens antallet innbyggere i yrkesaktiv alder i opptaksområdet er nær uendret. Fremover vil antallet i yrkesaktiv alder gå ned, samtidig som antallet eldre øker kraftig. Utfordringene med å bemanne helsetjenesten vil derfor etter all sannsynlighet bli større, ikke mindre.
Risikovurdering. Ledere, ansatte og medisinskfaglige rådgivere i ambulansetjenesten og AMK har i arbeidsmøter gjort innledende vurderinger av mulige tiltak, konsekvenser, risiko og risikoreduserende tiltak. Risikovurderinger av de enkelte tiltakene er ennå ikke gjennomført. De skal gjennomføres før noe besluttes, sammen med berørte kommuner, fagmiljøer, tillitsvalgte og vernetjenesten. Både risikoen ved å endre og risikoen ved å videreføre dagens modell skal vurderes.
Tilgang og kvalitet. I 2025 var ambulansen i AMK Bodø sitt område framme innen 12 minutter i 84 prosent av de akutte hendelsene i tettbygd strøk. I grisgrendt strøk var den framme innen 25 minutter i 86 prosent av hendelsene. Den nasjonale kvalitetsindikatoren er 90 prosent. Ingen AMK-områder i landet nådde 90 prosent i 2025.
Responstid er viktig, men den sier lite om hva som møter pasienten når ambulansen kommer. Kvalitet handler også om uthvilt personell, stabile team og at de ansatte har nok akuttoppdrag til å holde ferdighetene ved like. Høy overtidsbruk og en struktur der enkelte ansatte har svært få akuttoppdrag i året, svekker både kontinuiteten og erfaringsgrunnlaget. Hvordan dette skal veies mot nærhet og responstid i hvert område, blir en sentral del av risikovurderingene.
Videre arbeid. Nordlandssykehuset starter nå arbeidet med en helhetlig plan for de prehospitale tjenestene i Salten, Lofoten og Vesterålen fram mot 2040. Planen omfatter ambulansetjenesten, AMK, pasienttransport og akuttmottak, og skal blant annet vurdere beredskap, responstid, geografi og tilgjengelighet i hele opptaksområdet. Den skal også gi anbefalinger om framtidig struktur, dimensjonering og om samhandlingen med kommunehelsetjenesten. Arbeidet skjer med involvering av kommuner, legevakt, brukere, tillitsvalgte, vernetjeneste og øvrige nødetater. Planen skal være ferdig våren 2027, og implementeringen skal skje fra høsten 2027. Utfordringene med bemanning, overtid og arbeidstid må likevel håndteres nå og kan ikke vente på planen. Tiltakene som nå vurderes, gjelder dagens drift og legger ikke føringer for den fremtidige strukturen. Erfaringene fra eventuelle endringer vil inngå i arbeidet med planen. Målet er en ambulansetjeneste som er faglig forsvarlig, robust og bærekraftig også i fremtiden».
Jeg vil avslutningsvis legge til at Helse Nord RHF understreker at det ikke er tatt noen beslutning i denne saken ennå. Arbeidet skal gjennomføres med tett involvering av tillitsvalgte og vernetjeneste. Helse Nord RHF er også tydelig på at kommunene skal involveres, og at en beslutning først skal tas når saken er tilstrekkelig belyst fra flere sider.