Skriftlig spørsmål nr. 3895 · 2025-2026
Vil statsråden ta initiativ til å kartlegge hvilke slagenheter som ikke oppfyller kravene i nasjonal faglig retningslinje, og vurdere tiltak for å sikre at pasienter med hjerneslag får et likeverdig tilbud om behandling og oppfølging uavhengig av hvilket sykehus de tilhører?
Kristian August Eilertsen (FrP) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 24. september 2026. Svaret kom 1. oktober 2026.
- Fra
- Kristian August Eilertsen (FrP)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 24. september 2026
- Besvart
- 1. oktober 2026
Spørsmål
Vil statsråden ta initiativ til å kartlegge hvilke slagenheter som ikke oppfyller kravene i nasjonal faglig retningslinje, og vurdere tiltak for å sikre at pasienter med hjerneslag får et likeverdig tilbud om behandling og oppfølging uavhengig av hvilket sykehus de tilhører?
Begrunnelse
Årsrapporten for 2025 fra Norsk hjerneslagregister viser at 96 prosent av pasientene med akutt hjerneslag ble behandlet i slagenhet under hele eller deler av sykehusoppholdet. Registeret påpeker samtidig at ikke alle slagenheter oppfyller alle kravene i nasjonal faglig retningslinje, og at enkelte har behov for å bedre innholdet i behandlingen. Norsk hjerneslagregister vurderer samlet sett kvaliteten på hjerneslagbehandlingen i Norge som meget god. Samtidig viser årsrapporten betydelige forskjeller mellom sykehus på enkelte kvalitetsindikatorer. I 2025 hadde 17 sykehus lav måloppnåelse for standardisert tverrfaglig funksjonsvurdering før utskriving. En slik vurdering er viktig for å avgjøre behovet for videre oppfølging og rehabilitering. For poliklinisk kontroll tre måneder etter hjerneslaget hadde 23 sykehus en andel under 70 prosent, mens det nasjonale målet er at minst 80 prosent skal få slik kontroll.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 1. oktober 2026
Norsk hjerneslagbehandling holder et svært høyt internasjonalt nivå, og som representanten Eilertsen viser til, vurderer Norsk hjerneslagregister den samlede kvaliteten som meget god. I 2025 ble 96 prosent av pasientene behandlet i slagenhet under hele eller deler av sykehusoppholdet. Dette er et meget godt resultat også i internasjonal sammenheng. Ifølge State of Health in the EU 2025 har Norge den laveste 30-dagersdødeligheten etter innleggelse for hjerneinfarkt blant landene som inngår i sammenligningen.
Årsrapporten viser samtidig forbedringsbehov ved enkelte sykehus. Ikke alle slagenheter oppfyller alle anbefalingene om innholdet i behandlingen. I 2025 hadde 17 sykehus lav måloppnåelse for standardisert tverrfaglig funksjonsvurdering før utskriving, og 23 sykehus lå under 70 prosent for poliklinisk kontroll innen tre måneder. Dette er viktige deler av et sammenhengende forløp, blant annet for å avklare behovet for rehabilitering, sekundær-forebygging og videre oppfølging.
Regjeringen la før sommeren fram Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036. Strategien omfatter hele forløpet ved hjernesykdom, fra rask diagnostikk og akuttbehandling til rehabilitering og oppfølging. For personer som har hatt hjerneslag, er sammenhengen mellom disse delene av tilbudet avgjørende.
De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for forsvarlige og likeverdige spesialist-helsetjenester. I oppdragsdokumentene for 2025 er det lagt vekt på sammenhengende pasientforløp, likeverdig tilgang og redusert uønsket variasjon. Det er de regionale helseforetakene og helseforetakene som må følge opp resultatene og vurdere nødvendige tiltak.
Norsk hjerneslagregister publiserer resultater på sykehusnivå og gir dermed grunnlag for å identifisere hvor det er behov for forbedring. Resultatene må brukes av ledere og fagmiljøer i det lokale kvalitetsforbedringsarbeidet. Formålet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre er nettopp å samle informasjon om utredning, behandling og oppfølging, slik informasjonen kan bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen og til å redusere uberettiget variasjon i helsetilbudet og behandlingskvaliteten.
Jeg forventer derfor at de regionale helseforetakene følger opp sykehus der årsrapporten viser at innholdet i slagenhetsbehandlingen ikke fullt ut er i tråd med de nasjonale faglige anbefalingene, eller at fastsatte målnivåer for kvalitetsindikatorene ikke nås, og at resultatene brukes aktivt i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid, og at en eventuell ytterligere kartlegging må vurderes i lys av dette.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristian August Eilertsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.