Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at graven til Knut J. Åkra i Kvinnherad blir slettet, og hva vil hun gjøre for å sikre at tilsvarende graver til norske soldater som har mistet livet i …

Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at graven til Knut J. Åkra i Kvinnherad blir slettet, og hva vil hun gjøre for å sikre at tilsvarende graver til norske soldater som har mistet livet i tjeneste for Norge, både her hjemme og i forbindelse med utenlandske operasjoner, blir varig vernet for fremtidige generasjoner?

Vi Menn omtalte 14. august 2026 graven til Knut J. Åkra, som omkom under tjeneste på en norsk motortorpedobåt i Storbritannia i 1941. Etter krigen tok norske myndigheter initiativ til å hente levningene hjem, med familiens samtykke. Ifølge reportasjen har den lokale gravplassmyndigheten avslått å bevare graven. Dersom ingen fornyer og betaler for gravfestet, kan den bli slettet i 2031.
Gravplassloven gir graver i Norge etter krigsfanger og tyske soldater vern uten tidsbegrensning. Gravene til norske falne blir ikke omfattet av en tilsvarende generell ordning. Den lokale gravplassmyndigheten kan beslutte å bevare enkeltgraver etter gravplassforskriften § 27, men utfallet kommer dermed an på lokale beslutninger og på hvem som vil påta seg ansvaret for graven.
I 2011 foreslo Fremskrittspartiet sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre å likestille norske krigsgraver med utenlandske.
Forslaget ble nedstemt. Saken i Kvinnherad viser at det er behov for å ta saken opp til ny vurdering. Jeg håper statsråden vil redegjøre for hvordan hun vil følge opp denne graven, og om regjeringen vil kartlegge graver som står i fare for å bli slettet. Regjeringen burde vurdere nasjonale regler for vern, vedlikehold og finansiering. Vurderingen burde skje i dialog med de pårørende, inkludert pårørende etter dem som har falt i internasjonale operasjoner.

I overkant av 10 000 nordmenn mistet livet under andre verdenskrig. De fleste av disse er gravlagt i Norge i graver som de nærmeste etterlatte hadde ansvar for og rådde over. Det finnes ingen sentral registrering over disse gravene. Mange ligger gravlagt sammen med sine nærmeste. I noen tilfeller har graven en mer offisiell karakter ved at lokalsamfunnet har reist gravminne som forteller at det der hviler en som har falt for Norge.

Vekslende regjeringer har valgt å holde fast på gjeldende ordning: at gravene til utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier; mens norske falne ble lagt i vanlige graver. Slik ivaretas Norges konvensjonsforpliktelser knyttet til utenlandske falne i Norge. Samtidig unngår vi å måtte trekke grensen mellom de norske falne som skulle få særbehandling og andre som gjorde stor innsats, men døde senere. Man unngår også å måtte trekke en grense mellom dem som døde under en krig og dem som dør i annen type tjeneste for landet eller andre hendelser. Et slikt skille ville reise en rekke vanskelige og potensielt opprivende grensedragninger. I tillegg vil generelle vernebestemmelser kunne gripe inn i festeres rettigheter til å råde over graven. Jeg mener det er gode grunner til å videreføre denne praksisen vi har hatt siden andre verdenskrig.

Gravplassforskriften § 27 har en regel om bevaring av gravminner som etterlatte ikke lenger fester: «Gravplassmyndigheten kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av gravplassen eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt.» Departementet har uttalt at den lokale gravplassmyndigheten bør vurdere å anvende bestemmelsen for å bevare grav og gravminner etter nordmenn som falt i krig. Dette er særlig aktuelt der graven ellers ville blitt slettet. Det kan imidlertid være tale om en grav som er gjenbrukt som familiegrav eller et gravminne av yngre dato. Minnet kan ivaretas dersom det er satt opp et minnesmerke hvor den falnes navn står, f.eks. sammen med andre som bygda mistet under krigen. Jeg mener det er gode grunner til å videreføre spillerommet gravplassmyndighetene har til å utøve et konkret skjønn om en grav skal vernes.