Hva har statsråden gjort for å bedre barselomsorgen i Norge, og hva skal statsråden helt konkret gjøre for å følge opp Helsetilsynets nye rapport om alvorlig psykisk sykdom etter fødsel?

Hva har statsråden gjort for å bedre barselomsorgen i Norge, og hva skal statsråden helt konkret gjøre for å følge opp Helsetilsynets nye rapport om alvorlig psykisk sykdom etter fødsel?

16. september kom Helsetilsynet med en ny rapport fra tilsyn etter alvorlige hendelser der kvinner med alvorlig psykisk sykdom etter fødsel har tatt sitt eget liv: https://www.helsetilsynet.no/presse/nyhetsarkiv/2026/alvorlig-psykisk-sykdom-foedsel-tidlig-oppdagelse-kan-redde-liv/
Helsetilsynet er bekymret for at kvinner med alvorlig fødselsdepresjon eller fødselspsykose ikke alltid får den hjelpen de trenger tidsnok. Helsetilsynet påpeker at det på dette feltet er manglende samhandling mellom ulike instanser, og at ansvarsdelingen er uklar. Oppfølgingen er ikke helhetlig eller systematisk. Tilsynserfaringene viser at uoppdaget og ubehandlet psykisk sykdom i svangerskap og barseltid kan få fatale konsekvenser, selv om slike hendelser er sjeldne.
Vi har en fødsels- og barselomsorg som er en av verdens beste, men det er ikke ensbetydende med at ting ikke kan bli bedre. Det må ikke være en hvilepute for utvikling. Jeg mener vi må sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle for eksempel fødselsdepresjon. Først og fremst hos mor, men også hos far.

Svangerskap og spedbarnstid er en av de viktigste periodene i livet, både for barnet og for familien. Vi vet at de første 1000 dagene legger et avgjørende grunnlag for helse, utvikling og livskvalitet senere i livet. Derfor er psykisk helse hos gravide og nybakte foreldre et prioritert område for regjeringen. Det er løftet frem både i Opptrappingsplan for psykisk helse og i stortingsmeldingen En god start på livet.
Jeg tar Helsetilsynets rapport om varsler om alvorlige hendelser på største alvor. Rapportens funn er i samsvar med utfordringsbildet vi kjenner fra andre kilder og understreker behovet for det arbeidet regjeringen har igangsatt for å styrke svangerskaps-, fødsels- og barsel-omsorgen, herunder å utvikle mer sammenhengende tjenester og sikre at kvinner med fødselsdepresjon får hjelp tidlig og på riktig nivå i helsetjenesten.
Det kan være vanskelig å be om hjelp når man har vansker som gravid eller nybakt forelder. Noen føler på manglende morsfølelse, eller skammer seg over å føle på nedstemthet, manglende mestring eller ambivalens i den nye rollen. Lite søvn og manglende overskudd kan også gjøre terskelen ekstra høy for å snakke om eller søke hjelp for psykiske helse-utfordringer i denne fasen. Derfor er det viktig at helsepersonell som møter gravide og nybakte mødre spør om psykisk helse, at de gjenkjenner utfordringer, at de kan veilede, følge opp og henvise videre ved behov.
Helsedirektoratet har hatt forslag til revidert nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen på høring. I utkastet er omtalen av psykisk helse styrket med anbefalinger om at tjenestene bør ha rutiner som fremmer psykisk helse og bidrar til å identifisere psykiske plager hos barselkvinner. Retningslinjene skal være ferdig i løpet av november 2026.
Som en del av oppfølgingen av regjeringens tipunktsplan for oppfølging av svangerskap-, føde-, og barseltilbudet i Norge, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å vurdere hvordan kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy for å avdekke svangerskapsdepresjon og psykisk uhelse hos mor kan tas i bruk i større grad. Dette er i tråd med læringspunktene som Helsetilsynet løfter i sin rapport. Jeg vil vurdere hvordan dette skal følges opp etter at Helsedirektoratet har ferdigstilt sitt arbeid.
Vi har også bedt FHI utvikle metoder for en mer helhetlig oppfølging av familier og barn i de 1000 første dagene. Metodikken skal ivareta mors psykiske helse.
Gravide og nybakte foreldre med psykiske helseutfordringer skal få god hjelp. Det finnes universelle tilbud gjennom helsestasjon og fastlege, kommunale lavterskeltilbud og både polikliniske- og døgnbehandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig. Det finnes også enkelte lokale døgntilbud hvor kvinner med fødselsdepresjon eller andre alvorlige psykiske lidelser i perinatalperioden kan være innlagt sammen med spedbarnet sitt.
Samtidig vet vi at informasjonen ikke alltid deles mellom hjelpetilbudene på en hensiktsmes¬sig måte. Vi har nettopp gjennomført endringer i flere av bestemmelsene om taushetsplikt og tilgang til helseopplysninger for å gjøre regelverket bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelige for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og mer digitaliseringsvennlig. Dette vil bidra til bedre pasientsikkerhet, og til at regelverket er lettere å forstå og bruke.
Jeg deler Helsetilsynets bekymring for at kvinner med alvorlig fødselsdepresjon eller fødsels-psykose ikke alltid får den hjelpen de trenger tidsnok. Mitt mål er derfor helt tydelig: Vi skal avdekke tidlig, vi skal ha tjenester og helsepersonell som kjenner igjen symptomer og som vet hvilke hjelpetilbud som har god effekt. Familier skal få helhetlig hjelp og behandling skal være tilgjengelig for dem som har behov for det.