Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3892 · 2025-2026

Hvordan har de nordiske finansministrene forberedt seg på en fremtidig krisesituasjon som kan innebære nye grense stenginger og omfattende bruk av hjemmekonto, hvilke tiltak er iverksatt for å unngå …

Liv Gustavsen (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 23. september 2026. Svaret kom 1. oktober 2026.

Fra
Liv Gustavsen (FrP)
Til
Finansministeren · Jens Stoltenberg
Datert
23. september 2026
Besvart
1. oktober 2026

Spørsmål

Hvordan har de nordiske finansministrene forberedt seg på en fremtidig krisesituasjon som kan innebære nye grense stenginger og omfattende bruk av hjemmekonto, hvilke tiltak er iverksatt for å unngå at de samme beskatnings problemene for grense pendlere oppstår igjen, og mener finansministeren at det vil være hensiktsmessig å erstatte dagens blanding av multilaterale og bilaterale skatteavtaler med én samlet nordisk multilateral skatteavtale som gjelder for alle arbeidstakere.

Begrunnelse

I Nordisk råd har vi diskutert grensehinderet beskatning av hjemmekontor ved grensestegning,
Under covid-19-pandemien, ble dette en tydelig utfordring for alle de som jobber på tvers av landegrensene våre i de nordiske landene, Under pandemien, da grensene ble stengt ble mange arbeidstakere henvist til hjemmekontor, og beskatningen av grensependlere ble flyttet fra arbeidslandet til bostedslandet. Dette førte til betydelige problemer for arbeidstakere, arbeidsgivere og berørte skattemyndigheter. Situasjonen ble ytterligere vanskeliggjort av at det i dag finnes fem forskjellige nordiske skatteavtaler å forholde seg til, én multilateral og fire bilaterale, noe som skaper et komplekst og uoversiktlig regelverk. Under pandemien manglet det også vilje til midlertidig å gjøre unntak fra gjeldende skatteavtaler da grensene ble stengt og arbeidstakerne ble henvist til hjemmekontor, til tross for de omfattende praktiske konsekvensene.

Svar

Finansministeren Jens Stoltenberg, 1. oktober 2026

Den nordiske skatteavtalen (NSA) gjelder mellom Danmark, Sverige, Finland, Island, Færøyene og Norge. I NSA er det blant annet generelle regler om fordeling av beskatningsrett mellom landene, samt tre særbestemmelser for såkalte grense-gjengere. Grensegjengere er personer som bor i en grensekommune i et land og arbeider i en grensekommune i et annet land. Disse tre særbestemmelsene er utformet etter samme mønster og regulerer beskatningsretten til lønnsinntekten til grensegjengere mellom Norge og Sverige, mellom Norge og Finland og mellom Finland og Sverige. I tillegg er det en egen bilateral skatteavtale mellom Sverige og Danmark (Øresund-avtalen) som gjelder for grensegjengere mellom disse to landene.
I brev av 17. februar 2021 fra finansminister Jan Tore Sanner til Grensehinderrådet fremgår det at det var dialog mellom finansdepartementene i Danmark, Finland, Sverige og Norge om endringer av NSA under koronapandemien. Resultatet av denne dialogen var at man ikke fant behov for å gi særregler for grensependlere. En konkluderte da med at skatteavtalen fungerte etter sitt formål, også under korona-pandemien, ved å motvirke dobbeltbeskatning. Norge så imidlertid behov for å tilpasse enkelte deler av egen skattelovgivning. Tiltakene skulle blant annet lette de administrative byrdene for utenlandske arbeidsgivere som fikk flere ansatte på hjemmekontor i Norge.
Stortingsrepresentanten spør om vi er forberedt på en fremtidig krisesituasjon som kan påvirke grensependlere og deres skatteforhold. Utover de vurderinger som ble gjort under koronapandemien, nevner jeg at det pågår et viktig skattearbeid i regi av OECD/Inclusive Framework som omhandler mobilitet for privatpersoner. Alle de nordiske landene deltar i arbeidet. Hensikten er blant annet å se på om internasjonalt regelverk er godt nok tilpasset nye arbeidsmønstre. Regelverket for pendlere og bruk av hjemmekontor inngår i arbeidet. Det har allerede kommet en klargjøring av når en arbeidstaker på hjemmekontor utgjør såkalt fast driftssted for en utenlandsk virksomhet. Dette var et sentralt spørsmål under koronapandemien. Klargjøringen er tatt inn i kommentarene til OECDs mønsteravtale, og har betydning for praktiseringen av NSA artikkel 5 punkt 1. Endringen har blitt positivt mottatt av næringslivet og arbeidstakere.
Jeg viser ellers til mitt svar til stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen 3. mars 2026. Der fremgår det at siden det pågående OECD/Inclusive Framework-arbeidet vil kunne få betydning for NSA, anser jeg det ikke hensiktsmessig å reforhandle skatteavtalen nå. Dette har vært et felles standpunkt blant de nordiske finansministrene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Liv Gustavsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.