Hvordan vil statsråden sikre at barn raskt får opprettholde kontakt med begge foreldrene når samvær hindres uten saklig grunn, hvilke konkrete tiltak vurderer regjeringen for raskere avklaring og mer …

Hvordan vil statsråden sikre at barn raskt får opprettholde kontakt med begge foreldrene når samvær hindres uten saklig grunn, hvilke konkrete tiltak vurderer regjeringen for raskere avklaring og mer effektiv håndheving, og når vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak nr. 1007 om tiltak mot samværshindring?

Barneloven slår fast at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene ikke bor sammen, og at foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Likevel opplever foreldre, ofte fedre, at kontakten med barnet blir begrenset eller helt stanset av den andre forelderen uten at det foreligger vold, overgrep eller andre dokumenterte forhold som tilsier at samvær ikke er til barnets beste.
Når foreldrene ikke har en avtale med tvangskraft eller en rettslig avgjørelse, må den forelderen som holdes utenfor, normalt gå gjennom mekling og eventuelt domstolsbehandling for å få samværet avklart. Dette kan ta tid. For spedbarn og små barn kan selv kortere perioder uten kontakt få stor betydning for barnets mulighet til å etablere og opprettholde en trygg relasjon til begge foreldrene.
Dagens mulighet for tvangsbot forutsetter i hovedsak at det allerede foreligger en avgjørelse eller avtale med tvangskraft. Det er derfor behov for å vurdere raskere avklaring, tidligere hjelp og mer effektive virkemidler før konflikten blir fastlåst og kontakten mellom barnet og den ene forelderen brytes ned. Barnets behov for beskyttelse mot vold, overgrep og annen risiko skal alltid være avgjørende. Samtidig må myndighetene sikre at udokumenterte påstander eller konflikt mellom foreldrene ikke fører til at barn mister kontakten med en trygg og omsorgsfull forelder uten en rask og forsvarlig vurdering. Stortinget vedtok 11. juni 2025 å be regjeringen utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. vedtak nr. 1007. Regjeringen har så langt ikke redegjort konkret for hvilke tiltak som vurderes, eller når Stortinget kan vente å få saken tilbake.

Barn har en lovfestet rett til kontakt med begge foreldre, med mindre samvær ikke er til barnets beste. Jeg er enig med representanten i at det er alvorlig at barn og foreldre ikke har samvær i tilfeller der samvær vil være til barnets beste. Dette kan få alvorlige følger for barn-foreldre-relasjonen, med risiko for varig brudd i kontakten.
Jeg er også enig i at saker med samværshindring krever rask håndtering, særlig for å hindre fastlåste situasjoner som er vanskelige å snu. I saker etter barneloven har dommeren en plikt til å påskynde saken så mye som mulig. I ny barnelov er det tatt grep for å sikre at retten treffer en rask midlertidig avgjørelse i saker hvor samværet er vesentlig redusert sammenlignet med det som er avtalt, fastsatt eller praktisert. Foreldrene må rette seg etter den midlertidige avgjørelsen mens de venter på videre behandling i domstolen.
Selv om det er viktig å få raske avklaringer i disse sakene, må barnets omsorgssituasjon vurderes grundig. Saker hvor det oppstår stans i samvær er ofte komplekse, og det kan være ulike grunner til at samværet har stanset. Samtidig som samværshindring er et stort problem, er det også viktig å ha med seg at i noen tilfeller er det til barnets beste å stanse eller begrense samvær. Barnets rett til beskyttelse vil gå foran samværsretten der det er risiko for at barnet kan bli utsatt for vold, overgrep eller annen mangelfull omsorg. Påstander må derfor undersøkes for å kartlegge barnets situasjon. Dette krever ofte domstolsbehandling for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. I forarbeidene til ny barnelov fremhever departementet at fordelen med en rask midlertidig avgjørelse er at domstolen kan bruke saksbehandlingsreglene for å opplyse saken og ta stilling til bevis, eventuelt også sette vilkår for samvær. Det kan bidra til større klarhet, forutsigbarhet og trygghet for barnet og foreldrene.
Jeg ser også i arbeidet med ny familievernforskrift på endringer for at saker med risiko, inkludert samværshindring, skal bli fanget opp og håndtert på forsvarlig måte. Det pågår også lovprosesser som gjelder mer forpliktende samarbeid mellom tjenester.
Jeg mener det viktigste er å forebygge at samværshindring skjer. Reglene i ny barnelov bygger opp under likestilt foreldreskap og samarbeid om felles barn etter samlivsbrudd, og vil kunne bidra til forebygging. Familievernets tilbud om mekling og foreldreveiledning er også et viktig tiltak for å forebygge at konflikter oppstår, og for å hjelpe foreldre å finne løsninger der samværshindring har skjedd. I arbeidet med ny forskrift ser jeg på grep for å dempe og forebygge foreldrekonflikt, og for å løfte frem hensynet til barnets rett til begge foreldre for å styrke bevisstheten om dette ytterligere.
Jeg vil også nevne at departementet nå går gjennom barnebidragsregelverket, og vil også se på hvordan regelverket kan innrettes for å unngå at økonomi blir en faktor som påvirker samværshindring. Som ledd i gjennomgangen holdt departementet et innspillsmøte 8. mai i år, hvor organisasjoner, foreninger og andre sammenslutninger ble invitert til å gi innspill til departementets gjennomgang av regelverket for barnebidrag og bidragsforskudd. Opptak fra innspillsmøtet er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innspillsmote-om-regelverket-for-barnebidrag-og-bidragsforskudd/id3156005/
Jeg kommer tilbake til Stortinget på egnet vis om den videre oppfølgingen av anmodningsvedtak av 11. juni 2025 nr. 1007 om flere tiltak mot samværshindring.