Skriftlig spørsmål nr. 3884 · 2025-2026
Hvilke konkrete initiativ og grep gjennomfører regjeringen for å tiltrekke nye internasjonale selskaper til norsk sokkel?
Aleksander Stokkebø (H) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 23. september 2026. Svaret kom 1. oktober 2026.
- Fra
- Aleksander Stokkebø (H)
- Til
- Energiministeren · Terje Aasland
- Datert
- 23. september 2026
- Besvart
- 1. oktober 2026
Spørsmål
Hvilke konkrete initiativ og grep gjennomfører regjeringen for å tiltrekke nye internasjonale selskaper til norsk sokkel?
Begrunnelse
Aktørmangfoldet på sokkelen har de siste årene gått kraftig ned. Det finnes samtidig en rekke solide internasjonale selskaper som burde være aktuelle for norsk sokkel, som fortsatt ikke er tilstede i Norge, blant annet flere av dem som opererer på britisk sektor. Jeg ønsker informasjon om hvordan regjeringen jobber for å få flere av dem til å ville investere og satse i Norge, utover de generelle rammevilkårene.
Svar
Energiministeren Terje Aasland, 1. oktober 2026
Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Aktørbildet skal understøtte dette målet. En forutsetning er at aktørene i næringen satser aktivt på økt utvinning, utbygging av påviste funn og at det gjø¬res nye funn som deretter kan bygges ut. Det er derfor viktig at næringsaktørene tar ansvar for at den kapasitet og kunnskap som er avgjørende for å dekke de langsiktige behov til
petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
Petroleumsnæringen er global. Utviklingen i norsk petroleumssektor og aktørbilde kan derfor ikke ses på isolert. Aktørene på norsk sokkel opererer i en internasjonal næring, og utviklingstrekk globalt påvirker virksomheten i Norge. Spesielt utviklingen i oljeprisen er sentral for selskapenes satsinger.
Politikken ble lagt om i år 2000, og det ble åpnet for nye selskaper. I den etterfølgende perioden etablerte mange ny selskaper seg i Norge. Senere har det vært en rekke sammenslåinger og oppkjøp. Antall rettighetshavere som er aktive på norsk sokkel har variert over tid. I 2013 var det 57 rettighetshavere, og siden den gang har antallet redusert seg. I 2026 var det 23 aktive selskap, inkludert Petoro. Dette er om lag på samme nivå med antall selskaper på midten av 1990-tallet. I den senere tid har flere, nye selskaper vist interesse for og ønske om å etablere seg på norsk sokkel. Det er positivt.
I letefasen har mangfold vært viktig for effektiv utforskning av sokkelen. Rammeverket har historisk lagt til rette for ulike geologiske vurderinger, noe som har bidratt til funn også i arealer som tidligere er levert tilbake. I utbyggings- og driftsfasen kan mange aktører styrke konkurransen, men et høyt antall aktører kan også gjøre koordinering og kommersielle forhandlinger mer krevende. Utfordringen framover er ikke først og fremst antallet aktører, men å sikre at mangfoldet av geologiske vurderinger, risikotilnærminger og tidshorisonter er stort nok. Sammen med god konkurranse er dette avgjørende for å realisere potensialet i de delene av sokkelen som gjenstår å utforske og utvikle. Det er viktig for næringen og målsetningene i petroleumspolitikken at vi har, og fortsetter å ha, aktører som både vil og kan drive lønnsom virksomhet på kontinentalsokkelen.
For å legge til rette for nye selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel har vi en prekvalifiseringsprosess. Denne prosessen ble etablert for å gi selskapene et tilbud om evaluering av deres egnethet for deltakelse på norsk sokkel før de bruker ressurser på å vurdere konkrete forretningsmuligheter.
Et sentralt premiss for å kunne tiltrekke seg nye aktører er tilgang til attraktivt areal og lønnsomme forretningsmuligheter. TFO-ordningen er en bærebjelke i petroleumspolitikken og gir selskapene forutsigbarhet om hvilke områder som det er mulig å søke på i TFO. Den har også bidratt til å styrke både mangfoldet og konkurransen på norsk sokkel siden innføringen i 2003.
Norge har gode og stabile rammebetingelser og det vil regjeringen videreføre. En aktiv og stabil petroleumspolitikk har lagt til rette for et aktørbilde og rammevilkår som gjør at alle
lønnsomme ressurser skal utnyttes. Blant annet omfatter det forhold som tredjepartsadgang til en veletablert infrastruktur og et stabilt skattesystem. Til forskjell fra Storbritannia har vi hatt stabile rammebetingelser over tid, og etter min mening også hatt en bedre utvikling.
Gjennom den planlagte stortingsmeldingen ønsker vi å forankre at vi i Norge skal videreføre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen, og gi Stortinget et godt beslutningsgrunnlag knyttet til forvaltningene av petroleumsressursene. Vi har etablert en klar og tydelig ansvarsfordeling mellom myndighetene og oljeselskapene. En viktig egenskap med regulering av virksomheten og et viktig konkurransefortrinn for norsk sokkel, har vært forutsigbarheten og de faktabaserte vurderingene som legges til grunn. Dette er viktig for å nå målsetningene i petroleumspolitikken.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Aleksander Stokkebø →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.