Det pågår nå prosesser i Nordland hvor det foreslås å kutte i prehospitale tjenester. Senterpartiet mener dette er helt feil vei å gå, spesielt når man ser helsetilbudet i et historisk perspektiv. De …

Det pågår nå prosesser i Nordland hvor det foreslås å kutte i prehospitale tjenester. Senterpartiet mener dette er helt feil vei å gå, spesielt når man ser helsetilbudet i et historisk perspektiv. De prehospitale tjenestene er viktig å bevare for å skape trygghet i lokalsamfunn og bo- og blilyst. I Innst. 275 S (2020–2021) vedtok Stortinget at det skulle forskriftsfestes responstidskrav for de prehospitale tjenestene.
Når er dette arbeidet ferdigstilt og hva mener statsråden er ansvarlig responstid for ambulanser?

I totalberedskapsåret synes det svært merkelig at beredskap bygges ned på denne måten.

Regjeringen vil sikre folk rask og god helsehjelp i hele landet. En tilgjengelig og robust ambulansetjeneste er viktig både for tryggheten i lokalsamfunnene og for vår samlede helseberedskap.

Det er riktig at responstidskrav ikke er forskriftsfestet. Regjeringen redegjorde for oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Utredningene viste at en forskriftsfesting basert på dagens veiledende mål ville kreve mellom 96 og 147 nye ambulansebiler, 700–1 200 flere årsverk og årlige merkostnader på anslagsvis 780 mill. til 1,26 mrd. kroner, i tillegg til investeringer i stasjoner og utdanningskapasitet. Regjeringen anbefalte derfor ikke forskriftsfesting. Stortinget behandlet meldingen 4. juni 2025 uten å vedta nye krav om forskriftsfesting. I Prop. 1 S (2025–2026) er anmodningsvedtaket rapportert som fulgt opp.

De nasjonale veiledende målsettingene er at ambulansen ved akuttoppdrag skal være framme innen 12 minutter i 90 prosent av hendelsene i tettbygde strøk og innen 25 minutter i 90 prosent av hendelsene i grisgrendte strøk. Dette er etter mitt syn viktige planleggings- og kvalitetsmål, men responstid alene gir ikke et fullstendig bilde av beredskapen. Samtidighet, geografi, værforhold, kapasitet, kompetanse og samspillet mellom AMK, ambulanse-tjenesten, legevakt og sykehus må vurderes samlet. Dette er også i tråd med Meld. St. 23 (2024–2025), hvor regjeringen legger opp til at helseforetak og kommuner skal planlegge de akuttmedisinske tjenestene i fellesskap.

Det er de regionale helseforetakene som gjennom sitt sørge-for-ansvar har ansvar for å tilby nødvendige spesialisthelsetjenester, herunder ambulansetjenester. De må organisere tjenestene slik at befolkningen får et forsvarlig tilbud og at ressursene utnyttes best mulig.

Når det gjelder de pågående prosessene i Nordland, legger jeg til grunn at Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset HF ivaretar sitt sørge-for-ansvar, at endringer er faglig forsvarlige, og at hensynet til responstid, beredskap, geografi, samtidige hendelser og totalberedskap inngår i beslutningsgrunnlaget.