En norm på 30 m² uteareal per elev gir betydelige økte tomte- og investeringskostnader for kommuner som skal bygge nye skoler, særlig i press- og vekstområder. Hvilke beregninger har regjeringen …

En norm på 30 m² uteareal per elev gir betydelige økte tomte- og investeringskostnader for kommuner som skal bygge nye skoler, særlig i press- og vekstområder.
Hvilke beregninger har regjeringen gjort av de økonomiske konsekvensene av anbefalingen om 30 m² MUA per elev, og konsekvensene for tomtebehov, investeringskostnader og skolekapasitet, og mener statsråden at det er riktig å legge en nasjonal kvadratmeteranbefaling til grunn uten at det samtidig foreligger en vurdering av kostnadene opp mot den dokumenterte nytten av kvm?

Vi lever i en tid der kommunale budsjetter er presset. Store investeringskostnader i vekstkommuner presser budsjettene og gir store finanskostnader. Vekstkommuner må legge til rette med nye skoler, barnehager, og andre bygg der man møtes av en rekke krav fastsatt i TEK 17 og i plan- og bygningsloven. Krav om MUA er et krav som ofte løftes frem i utbyggingsprosjekter og som har konsekvenser for arealbruk og gir økonomiske konsekvenser for de ulike prosjektene.

Jeg har fått oversendt spørsmålet til representant Staahle fra kommunal- og distriktministeren, da normen som det vises til i spørsmålet, er utarbeidet av Helsedirektoratet.
Dagens arealnorm for skolegårder er 50 m² per elev og bygger på kunnskap fra 2003. En norm på 30 m² per elev er en oppdatert, kunnskapsbasert anbefaling for å sikre kvalitet og funksjonalitet i uteområdene. Arealnormer er anbefalinger, ikke absolutte krav. Oppdatert norm er ennå ikke publisert, men ventes i nær fremtid.
Skolens uteområder er en av de viktigste arenaene der vi når alle barn, uavhengig av bakgrunn, og kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. I forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er det et krav (§ 4) om at skolens uteområder skal være utformet slik at de fremmer helse, trivsel, lek og læring for alle elever. Derfor handler gode uteområder ikke bare om areal, men om å fremme folkehelsen og sikre at krav til utforming av uteområder er i tråd med krav i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger og at barnets beste er et grunnleggende hensyn i utviklingen av fremtidens skoler.
Helsedirektoratet har hatt på høring endringer av retningslinjer for uteområder i skoler, som en del av veiledning til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Formålet har vært å oppdatere anbefalinger om uteområder i skoler i tråd med nyere kunnskapsgrunnlag. Høringen inneholdt tre anbefalinger knyttet til uteområder i skoler: anbefaling om utendørs arealnormer, anbefaling om utforming av uteområder og anbefaling om bruk av kompenserende tiltak ved for lite areal. Faglige normer gir veiledning om hvordan regelverkets formål og krav best kan oppfylles, men er ikke rettslig bindende i seg selv.
I høringen anbefales det at skolens uteområder bør utformes med et variert innhold som ivaretar ulike behov, tilbyr alle barn og elever ulike bruksmuligheter og legger til rette for et mangfold av aktiviteter. For å sikre plass til viktige kvaliteter på uteområdet, som naturelementer, variert terreng og ulike funksjoner tilpasset alle elever, anbefales det at det avsettes 30 m² per elev. Dette er en kunnskapsbasert anbefaling for hva som normalt anses som god praksis for å kunne gi god nok plass til både god kvalitet på innholdet, varierte funksjoner og til å unngå slitasje. Forskning viser at uten anbefalinger til arealnormer reduseres arealene i praksis (Nordbø et.al 2025).
En norm på 30 m² fremfor 50 m² kan være mer realistisk å oppnå for kommunene, men må balanseres mot risikoen for å redusere ambisjonene om helsefremmende omgivelser for alle elever.
Kunnskapsgrunnlag for endringer av anbefalingene er rapportene Uteområder i barnehager og skoler, hvordan sikre kvalitet i utformingen (NMBU, 2019) og Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler (NINA Rapport 2551, 2025). Det er ikke foretatt spesifikke beregninger knyttet til konsekvensene for tomtebehov, investeringskostnader mv., men kunnskapsgrunnlaget omtaler gevinster av å styrke uteområders kvaliteter for barn og unges helse og utvikling. Skolers uteområder brukes mye og er en viktig del av elevenes hverdag gjennom hele grunnskolen, og en viktig del av nærmiljøet i lokalsamfunnet. På populasjonsnivå kan 635 000 elever tilbringe 1,2 milliarder timer i uteområdene i løpet av grunnskolen, med ytterligere tid brukt før og etter skoletid og til utendørs læringsaktiviteter. Kvaliteten på uteområdene kan derfor ha stor betydning for barns helse, utvikling og trivsel over tid. Grønne områder kan fremme fysisk aktivitet, beskytte mot støy og forurensning og bidra til mental restitusjon. Gode uteområder kan dermed gi helsegevinster både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet.