Vurderer departementet at sluttavtalen mellom leiar for akuttmottaket og sjukehusleiinga ved Drammen sykehus, der den tidlegare varslaren i sluttavtalen måtte forplikte seg til evigvarande …

Vurderer departementet at sluttavtalen mellom leiar for akuttmottaket og sjukehusleiinga ved Drammen sykehus, der den tidlegare varslaren i sluttavtalen måtte forplikte seg til evigvarande tausheitsplikt i saka, er lovleg og i tråd med grunnlovas paragraf 100 om ytringsfridom og arbeidsmiljølovas paragraf 2 A-2 om varslingsrett, og vil statsråden rydde opp og gi alle helseføretak beskjed om at slik knebling av arbeidstakarar og varslarar ikkje skal kunne skje?

Drammens Tidende har avslørt innhaldet i sluttavtalen med leiaren for akuttmottaket ved Drammen sykehus. Leiaren hadde vore sjef for sjukepleiarane i akuttmottaket på Drammen sykehus i 26 år, og hadde varsla om arbeidsforholda ved det nye sjukehuset. Leiaren gjekk nærast på dagen i april i år etter å signert ein sluttavtale og sagt opp stillinga si.
Vestre VIken helseforetak har i fleire omgangar nekta pressa innsyn i avtalen, men etter klage så konkluderte Helse- og omsorgsdepartementet med at ein hadde krav på innsyn i avtalen. I sluttavtalen kjem det fram at leiaren for sluttvederlag på 11 månaders ordinær fastløn. Men det står også fleire punkt knytt ti " konfidensialitet og tausheitsplikt, og at leiaren " uten begrensning i tid, ikke vil bruke, dele, kommunisere og/eller avsløre noen forretningshemmeligheter eller annen konfidensiell eller sensitiv informasjon om arbeidsgiver".
Advokat Birthe Maria Eriksen som har spesialisert seg på arbeidsrett og har skrive doktorgrad om varsling, reagerer på avtalen om at den tidlegare leiaren ikkje kan uttale seg om kritikkverdige forhold, og forbodet dessutan gjeld " utan begrensning i tid". Ho vurderer at dette heilt klart er ein ulovleg klausul i strid med grunnlovas paragraf 100 om ytringsfridom og arbeidsmiljølovas paragraf 2A-1 om varslingsrett. Konsekvensen av at denne klausulen er ulovleg, er at den fell bort som ugyldig.
Underteikna meiner at det er uhaldbar praksis i helseføretaka når dei som i Vestre Viken HF i realiteten praktiserer munnkorg på tilsette og lagar avtalar som direkte er i strid med retten til ytringsfridom og varslingsrett, Å pålegge nokon evigvarande tausheitsplikt, er stor grunn til å reagere sterkt på. Dette er vårt offentlege helsevesen, og ord som " forretningshemmeligheter, sensitiv informasjom om arbeidsgiver etc", harmonerer dårleg med eit offentleg helsevesen der openheit, innsyn og transparens har gitt grunnlag for stor tillit. Ein tillit som ved slik praksis vil stå under press. Generelt vil denne saka også føre til at andre vegrar seg for å varsle om kritikkverdige forhold i helseføretaka. Det er ein svært farleg praksis som kan gå ut over pasienttryggleiken. Statsråden må difor gå inn i saka og rydde opp i denne ukulturen i helseføretaksleiinga.

Innledningsvis vil jeg understreke at verken jeg som statsråd eller departementet har en arbeidsgiverrolle for ansatte i helseforetakene. Vi er heller ikke part i den inngåtte avtalen og er ikke kjent med bakgrunnen for inngåelse av denne.

Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet og en selvfølge i norsk arbeidsliv. Åpenhet og en trygg ytringskultur er viktig for tilliten til spesialisthelsetjenesten og for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Sluttavtaler skal ikke begrense ansattes lovfestede ytringsfrihet eller rett til å varsle om kritikkverdige forhold. De skal heller ikke pålegge taushet om opplysninger som offentligheten har rett til innsyn i etter offentleglova. Samtidig gjelder også lovbestemt taushetsplikt og den alminnelige lojalitetsplikten i et arbeidsforhold uavhengig av om dette er omtalt i en sluttavtale eller ikke. Dette er rettslige prinsipper som også er formidlet til de regionale helseforetakene i eget brev fra departementet sendt 28.06.24 (Sak 24/2585-1).

Jeg har innhentet følgende orientering fra Helse Sør-Øst RHF i saken:

«Helse Sør-Øst RHF er innforstått med at arbeidsgiver via sluttavtaler ikke kan pålegge ansatte taushet som begrenser den ansattes ytringsfrihet, eller som pålegger taushet om forhold som offentligheten har rett på innsyn i etter offentleglova. Behov for fortsatt taushet knytter seg særlig til forhold som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, men kan også gjelde andre forhold, eksempelvis forhold som kan påvirke det offentliges forhandlingsposisjon. Slik saken er beskrevet i media og i faktabeskrivelsen til Stortinget, kan det se ut som at den ansattes taushetsplikt her går lengre, og at dette ikke er håndtert i tråd med de retningslinjene som helse- og omsorgsministeren har gitt.»

Vestre Viken HF har i følgende uttalelse til Helse Sør-Øst RHF beklaget at det i den aktuelle avtalen er brukt formuleringer som er i strid med de føringer som er gitt, og vil sørge for at fremtidige sluttavtaler er i henhold til gjeldende regelverk:

«Vestre Viken HF er innforstått med at konfidensialitetsklausuler som begrenser ansattes lovbestemte ytringsfrihet og rett til å varsle om kritikkverdige forhold, ikke skal tas inn i sluttavtaler. I denne saken er det beklageligvis gjort en feil, og helseforetaket vil ha en dialog med den ansatte om hvordan de kan løse opp den avtalen som er signert.

Vestre Viken HF beklager at det er brukt formuleringer som er i strid med de føringer som er gitt, og vil sørge for at fremtidige sluttavtaler er i henhold til gjeldende rammeverk.»