Har regjeringa anslått hva det vil koste å redusere deltidsbruken gjennom økte stillingsprosenter og styrket grunnbemanning, sammenligna med kostnadene ved å videreføre dagens bruk av merarbeid og overtidsbetaling, og hva viser eventuelle beregninger?

Har regjeringa anslått hva det vil koste å redusere deltidsbruken gjennom økte stillingsprosenter og styrket grunnbemanning, sammenligna med kostnadene ved å videreføre dagens bruk av merarbeid og overtidsbetaling, og hva viser eventuelle beregninger?

Debatten om deltidsansattes rett til overtidstillegg har aktualisert spørsmålet om hvordan bemanningsutfordringene i for eksempel helse- og omsorgssektoren best kan løses. De anslagene som så langt har kommet tar utgangspunkt i kostnaden ved å videreføre dagens organisering og samtidig utbetale overtidstillegg for merarbeid. Slike beregninger er anslått til om lag 11 milliarder kroner, men bygger på at dagens bemannings- og turnuspraksis videreføres uendret.
Hvis virksomheter i stedet tilpasser seg gjennom høyere stillingsprosenter, bedre turnusplanlegging og styrket grunnbemanning, kan kostnadsbildet bli et annet. Det er derfor interessant om regjeringa har gjort beregninger av kostnadene ved ulike måter å løse deltids- og overtidsproblematikken på, og hvordan disse sammenligner seg med kostnadene ved å videreføre dagens praksis.

Generelt viser jeg til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3744/2026 datert 21. september 2026 angående samme tema, fra samme representant.
Der viste jeg blant annet til at regjeringen vil knytte til seg ekstern ekspertise som bidrag i arbeidet med å foreslå helhetlige løsninger som forhindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte når det gjelder kompensasjon for merarbeid, og som samtidig sikrer at det i størst mulig grad skal lønne seg å velge å jobbe heltid.
Å komme fram til gode løsninger på denne saken forutsetter vanskelige vurderinger, både rettslige og samfunnsmessige.
Derfor er jeg glad for at samfunnsøkonom Steinar Holden og arbeidsrettsekspert Ingeborg Moen Borgerud har sagt ja til å ta på seg dette oppdraget. Å vurdere økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser av mulige løsninger for blant annet arbeidsmarkedet, arbeidsgivere og arbeidstakere er en del av dette oppdraget. Utredningen blir et faglig grunnlag for det videre arbeidet i departementet.
Fristen for ekspertene til å levere sin utredning er satt til 15. desember 2026.