Kan statsråden nevne hvilke spesifikke land som våre sikkerhetstjenester i sine åpne trusselvurderinger advarer mota aktiv etterretning mot Norge fra, og om det er gjort vurderinger knyttet til bruk …

Kan statsråden nevne hvilke spesifikke land som våre sikkerhetstjenester i sine åpne trusselvurderinger advarer mota aktiv etterretning mot Norge fra, og om det er gjort vurderinger knyttet til bruk av selskaper eller tjenesteleverandører i kritisk infrastruktur eller i sikkerhetssensitive etater som har eierskap fra landene det advares om etterretning fra?

Jeg viser til den kontinuerlig pågående debatten om sårbarhet og sikkerhetstrusler innenfor kritisk infrastruktur og andre sensitive samfunnsområder.

Jeg viser til de åpne norske trussel- og risikovurderingene hvor Russland og Kina er løftet frem som de viktigste statlige aktørene knyttet til sikkerhetstruende virksomhet mot Norge. Iran og Nord-Korea inngår også i trusselbildet, særlig innen cyber- og etterretningsdomenet.
Trusselbildet er komplekst og preges av sammensatte trusler hvor statlige aktører kombinerer virkemidler som etterretning, cyberoperasjoner, påvirkningsaktivitet, økonomiske virkemidler, teknologiinnhenting, leverandørpåvirkning og i ytterste konsekvens sabotasje for å oppnå strategiske mål. For å forebygge, motvirke og håndtere et slikt sammensatt trusselbilde vil tiltakene derfor være flerdimensjonale og en kombinasjon av det regulatoriske, organisatoriske, tekniske og operative. I denne sammenhengen er det viktig å fremheve samspillet mellom myndighetsnivået og virksomhetsnivået.
På myndighetsnivå er det et tett samarbeid mellom etterretning, overvåknings- og sikkerhetstjenester i Norge (EOS-tjenestene). Etterretningstjenesten overvåker og analyserer utenlandske trusler mot norske interesser, mens PST forebygger og avdekker spionasje, sabotasje og annen sikkerhetstruende virksomhet i Norge. NSM har ansvaret for å styrke den forebyggende sikkerheten i både offentlig og privat sektor gjennom rådgivning, tilsyn, varsling og håndtering av alvorlige cyberhendelser.
På virksomhetsnivået, offentlig eller privat, et det sikkerhetsloven som utgjør grunnmuren for å forebygge mot blant annet etterretning og sabotasje. Loven skal beskytte skjermingsverdige verdier som infrastruktur som har betydning for nasjonal sikkerhet. Virksomheter som omfattes av loven må gjennomføre risikovurderinger, etablere sikkerhetstiltak, kontrollere tilgang til skjermingsverdig informasjon og vurdere sikkerhetsrisiko knyttet til egne leverandører og samarbeidspartnere.
Sikkerhetsloven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, men det er departementene som underlegger private virksomheter sikkerhetsloven. Det skjer gjennom vurderinger som omfatter informasjonsgrunnlag fra EOS-tjenestene og verdikartlegging utledet av virksomhetenes betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF).
Virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven vil kunne motta sikkerhetsgradert informasjon og ta del i vurderinger omkring eksempelvis understøttelse av kritisk infrastruktur og problemstillinger knyttet til utenlandsk eierskap som stortingsrepresentanten viser til.
Sikkerhetsloven beskytter de mest kritiske verdiene som understøtter våre nasjonale sikkerhetsinteresser, men annen lovgivning stiller også krav til virksomhetsnivået. Digitalsikkerhetsloven skal styrke sikkerheten i virksomheter som leverer samfunnsviktige digitale tjenester. Sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder er et område som regjeringen prioriterer og omhandler anskaffelser både innenfor og utenfor sikkerhetsloven. Lov om offentlige anskaffelser er nylig revidert og hensyn til sikkerhet og beredskap er løftet frem.
I denne sammenhengen er det også viktig å vise til at Regjeringen arbeider med en ny samfunnsikkerhetslov som skal øke beskyttelsen av blant annet samfunnskritisk infrastruktur. Regjeringen arbeider også med en ny lov om investeringskontroll.
Oppsummert gjøres det kontinuerlige vurderinger omkring blant annet kritisk infrastruktur, leverandørkjeder og eierskap. Grunnet kompleksiteten knyttet til både trusselbildet og verdikjeder er dette et høyt prioritert området for Regjeringen og som følges opp i alle sektorer. Et betydelig skjerpet trusselbilde og stor teknologisk endringstakt betyr videre at Regjeringen prioriterer å utvikle nye tiltak som nevnt over.