Skriftlig spørsmål nr. 3842 · 2025-2026
Vil statsråden ta til orde for å endre innretningen på kompensenasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer?
Julia Brännström Nordtug (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 20. september 2026. Svaret kom 24. september 2026.
- Fra
- Julia Brännström Nordtug (FrP)
- Til
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
- Datert
- 20. september 2026
- Besvart
- 24. september 2026
Spørsmål
Vil statsråden ta til orde for å endre innretningen på kompensenasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer?
Begrunnelse
Viser til svar fra statsråden på spørsmål fra representanten Ingrid Fiskaa (Dokument nr. 15:3725 (2025-2026) og Dokument nr. 15:3724 (2025-2026)). Det er få som hittil har fått innvilget kompensasjon gjennom den vedtatte kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer, mens svært mange har fått avslag. Statsråden viser til at de som har søkt ikke fyller kriteriene som er satt. Det virker som anslagene som ble gjort på forhånd enten har vært helt gale, eller så er kriteriene og innretningen i ordningen feil. Det er også en bekymring at det ikke utvises skjønn ved behandlingen av søknadene. Det er nå på tide at oljepionerene får en verdig avslutning.
Svar
Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 24. september 2026
Regjeringens forslag til kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer, som ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2025, er i hovedsak i tråd med anbefalingene fra Oljepionerkommisjonens rapport NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning. Vilkårene for å motta kompensasjon er beskrevet i Prop. 7 L (2025-2026) og er nedfelt i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, som også ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2025.
Lovens liste over sykdommer som kvalifiserer til kompensasjon tar utgangspunkt i anbefalingene fra oljepionerkommisjonens rapport. Som det er redegjort for i lovproposisjonen, la departementet ved utformingen av listen til grunn at det må være tale om sykdommer og skader som det, basert på internasjonal forskning, er påvist at har en dokumentert sammenheng med eksponering for boreslam, hydrokarboner og benzen. Hvilke arbeidstakergrupper som er omfattet av loven er også basert på kommisjonsrapporten. Ifølge flertallet i kommisjonen var de som jobbet innenfor de arbeidstakergruppene som nevnes i loven særlig utsatt for eksponering som var ulik kjemisk eksponering i arbeidslivet for øvrig i den aktuelle tidsperioden. Dette var også kommisjonens hovedbegrunnelse for at det burde etableres en særskilt kompensasjonsordning.
Jeg har innhentet opplysninger om saksbehandlingen fra Oljepionernemnda, som informerer meg om at alle søknader blir grundig vurdert. Nemnda opplyser at selv om loven setter rammene for ordningen, gjøres det individuelle vurderinger i søknadsprosessen for hver enkelt søker. Dette gjenspeiles også i vedtakene.
Som eksempel på slike individuelle vurderinger opplyser nemnda at dersom det er uklart om en søker har vært i en av arbeidstakergruppene som listes opp i loven, etterspør de opplysninger om hvilke arbeidsoppgaver søker har hatt. Dersom søker har hatt arbeidsoppgaver som kan likestilles med det som er omfattet av loven, vil dette bli tillagt vekt i vurderingen av søknaden. Dersom det er tvil eller usikkerhet rundt diagnose og/eller eksponering gjør nemnda også ytterligere undersøkelser rundt disse forholdene. I tillegg sender de saker over til arbeidsmedisinsk utredning, dersom det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig belyst til å fatte vedtak.
Jeg gjentar min oppfordring om at oljepionerer eller etterlatte, som mener at de oppfyller kriteriene for kompensasjon, så raskt som mulig sender inn søknad via søknadsportalen, og at de tar kontakt med Oljepionernemnda slik at de får så god hjelp som mulig til søknadsprosessen.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Julia Brännström Nordtug →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.