Kan statsråden vise til et offentlig tilgjengelig dokument hvor Energidepartementet – på tilsvarende måte som i den ferske masteravhandlingen fra NTNU – har foretatt en systematisk og grundig …

Kan statsråden vise til et offentlig tilgjengelig dokument hvor Energidepartementet – på tilsvarende måte som i den ferske masteravhandlingen fra NTNU – har foretatt en systematisk og grundig juridisk vurdering av om Norgespris oppfyller de seks kumulative kriteriene for statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61?

I en ny masteravhandling ved NTNU foretar tre studenter en omfattende tverrfaglig og juridisk analyse av hvorvidt Norgespris utgjør statsstøtte som skulle vært notifisert etter EØS-avtalen. Avhandlingen gjennomgår systematisk de seks kumulative vilkårene for statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61. Studentene konkluderer med at det foreligger en så høy sannsynlighet for at samtlige vilkår er oppfylt, at Energidepartementet etter deres vurdering burde ha notifisert ordningen til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før den ble iverksatt 1. oktober 2025.

Denne grundige analysen står i sterk kontrast til Energidepartementets offentlige omtale av de EØS-rettslige problemstillingene i høringsnotatet og lovproposisjonen (Prop. 148 L). Her begrenser departementet seg til en kort omtale av at ordningen gjelder private husholdninger, at den er avgrenset gjennom et månedlig forbrukstak, og at den økonomiske fordelen derfor, i en statsstøtterettslig sammenheng, må anses som «svært beskjeden».

Når staten innfører en omfattende støtteordning, er det av stor prinsipiell og konstitusjonell betydning at Stortinget og offentligheten får innsyn i det faglige og rettslige grunnlaget for regjeringens vurderinger. Det er derfor relevant å få avklart om Energidepartementet selv har foretatt en fullstendig og systematisk vurdering av alle de seks kumulative statsstøttevilkårene.

Statsråden bes derfor opplyse om det finnes et offentlig tilgjengelig dokument, eller en ekstern juridisk utredning, som viser at departementet har gjennomført en slik samlet vurdering.

For å trygge folk i møte med svingende og tidvis svært høye kraftpriser har regjeringen innført Norgespris på strøm og fjernvarme. Utviklingen i 2026 viser at Norgespris har vært viktig. En kald vinter ga store utgifter til strøm for mange på starten av året, samtidig som økt uro i energimarkedene har gitt høye strømpriser.
Det er redegjort grundig for departementets statsstøtterettslige vurderinger i brev som ble oversendt ESA 15. desember 2025 og 15. juni 2026, i forbindelse med klagen fra varmepumpeforeningen mfl. der det anføres at Norgespris er i strid med statsstøtteregelverket. Departementets svar til ESA kan i sin helhet leses her:
Svar fra Energidepartementet på klagene fra ESA om Norgespris - regjeringen.no
Spørsmål fra ESA - statsstøtte 20. mars 2026
Energidepartementet innhentet i forbindelse med arbeidet med innføring av Norgespris råd og vurderinger blant annet fra Advokatfirmaet Wiersholm. Disse innspillene har inngått sammen med departementets egne vurderinger i saksforberedelsen av det lovforslaget som ble fremmet for Stortinget i Prop. 148 L (2024-2025).
Departementet gir ikke innsyn i den interne saksbehandlingen eller vurderinger som er innhentet som en del av denne prosessen, og dokumentene er unntatt offentlighet, jf offentleglova § 15 annet ledd. Departementet har også tidligere gitt avslag på innsyn i disse vurderingene. Vedtaket ble påklaget til Sivilombudet, som konkluderte i brev av 29. september 2025 at dokumentene kan unntas offentlighet.
Det vises også til tidligere svar til Stortinget av 30. april 2025, på spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim, om hvorvidt regjeringen vil notifisere Norgespris til ESA: Skriftlig spørsmål - stortinget.no
Jeg viste den gang til at Norgesprisordningen, i likhet med strømstønadsordningen, er innrettet slik at fordelen tilfaller husholdningskunder. Ordningen forvaltes av nettselskapene, som ikke gis noen økonomisk fordel for å administrere ordningen. Det er ingen foretak som mottar støtte fra staten i strid med EØS-avtalens bestemmelse om offentlig støtte. Norgespris er avgrenset mot næringsdrivende, griper ikke inn i organiseringen av kraftmarkedet og regulerer heller ikke prisene i sluttbrukermarkedet.
Etter min vurdering innebærer verken strømstønadsordningen eller Norgesprisordningen statsstøtte, og ordningene trengte derfor heller ikke å notifiseres til ESA.