Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3825 · 2025-2026

Nordlys/Nord24 har avdekket omfattende regnskapstriksing i Tromsø kommune over flere år for å skjule dårlig økonomi. Blant annet er gunstige fastrenteavtaler sagt opp for å gi kortsiktig gevinst, …

Nikolai Astrup (H) stilte spørsmålet til kommunal- og distriktsministeren, Bjørnar Skjæran, 17. september 2026. Svaret kom 25. september 2026.

Til
Kommunal- og distriktsministeren · Bjørnar Skjæran
Datert
17. september 2026
Besvart
25. september 2026

Spørsmål

Nordlys/Nord24 har avdekket omfattende regnskapstriksing i Tromsø kommune over flere år for å skjule dårlig økonomi. Blant annet er gunstige fastrenteavtaler sagt opp for å gi kortsiktig gevinst, lønnsutgifter flyttet fra drift til investering uten tilstrekkelig dokumentasjon, gjeld er flyttet ut av kommuneregnskapet, og kommunen har tatt utbytter fra egne selskaper som selskapene har dekket med lån fra kommunen, ifølge avisen.
Er det risiko for at Tromsø kommune har brutt norsk lov, herunder kommuneloven?

Svar

Kommunal- og distriktsministeren Bjørnar Skjæran, 25. september 2026

Kommunene har et selvstendig ansvar for å forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid og for å sørge for at økonomiforvaltningen skjer i tråd med regelverket.
Etter kommuneloven § 14-2 skal kommunestyret selv vedta årsregnskapet og årsberetningen. Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med kommuneloven §§ 14-3, 14-4, 14-6 og 14-9. Reglene for regnskapsføringen er nærmere utdypet i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (budsjett- og regnskapsforskriften) og gjennom god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsopplysninger skal bokføres, spesifiseres, dokumenteres og oppbevares i samsvar med bokføringsloven §§ 3 til 14, jf. kommuneloven § 14-6 femte ledd. Regelverket skal sørge for at årsregnskapet gir et korrekt og fullstendig bilde av kommunens økonomiske stilling. Formålet er at kommunestyret, innbyggerne og andre interessenter skal kunne stole på at regnskapet gir et riktig grunnlag for beslutninger og kontroll.
Lønnsutgifter kan for eksempel føres i investeringsregnskapet og inngå i investeringens anskaffelseskost når de oppfyller vilkårene for dette. Hva som kan inngå i anskaffelseskost, er nærmere regulert i KRS 2 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Hvis en kommune har hatt en økonomisk sikring, for eksempel gjennom en rentebytteavtale, og velger å avslutte denne, skal regnskapsføring av gevinst eller tap i henhold til KRS 11 skje på tidspunktet for når sikringen avsluttes. For utbytte vil det være aksjeloven som regulerer rammene for størrelsen på utbyttet, mens inntektsføringen av det mottatte utbyttet i kommunens regnskap følger av budsjett- og regnskapsforskriften § 2-8. Dersom det avdekkes feil i tidligere års regnskap, skal feilene etter KRS 5 rettes opp i regnskapet det året feilen avdekkes.
Kommuneloven har kontrollmekanismer som skal bidra til at årsregnskapet avlegges i tråd med regelverket. Revisor har et selvstendig ansvar for å vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrift, og om regnskapsopplysningene gir et riktig bilde av kommunens økonomi. Etter kommuneloven §§ 24-5 og 24-6 skal revisor blant annet vurdere om årsregnskapet er avlagt og dokumentert i samsvar med lov og forskrift, samt at den økonomiske internkontrollen er ordnet på en betryggende måte. Revisor skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og rapportere revisjonsarbeidet, og rapporterer sine funn til kontrollutvalget.
Kontrollutvalget skal på vegne av kommunestyret føre løpende kontroll med den kommunale forvaltningen. Utvalget skal blant annet påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, behandle rapporter fra revisor og følge opp forhold som avdekkes gjennom revisjon og annet kontrollarbeid. Dersom det oppstår spørsmål om kommunens regnskapsføring, økonomiforvaltning eller etterlevelse av regelverket, er kontrollutvalget det sentrale organet for å følge opp revisors vurderinger og eventuelt igangsette eller bestille nærmere undersøkelser, forvaltningsrevisjoner eller andre kontrolltiltak. Kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret, som har det overordnede ansvaret for kommunens virksomhet.
Etter reglene om lovlighetskontroll kan i tillegg tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. For kommunale vedtak om årsregnskap er myndigheten til å kontrollere delegert til statsforvalteren. Kravet må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Hvis særlige grunner tilsier det, kan statsforvalteren også på eget initiativ kontrollere om et vedtak er lovlig.
Spørsmål om hvorvidt en kommunes årsregnskap er avlagt i samsvar med lov og forskrift, håndteres altså i første rekke gjennom disse kontrollmekanismene og må eventuelt vurderes av de aktuelle kontroll- og tilsynsfunksjonene på bakgrunn av de faktiske forholdene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Nikolai Astrup →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.