Hvordan vil statsråden sikre at en eventuell samling av den gynekologiske kirurgien bygger på en dokumentert og etterprøvbar sammenligning av fagmiljøene i Bergen og Stavanger når det gjelder …

Hvordan vil statsråden sikre at en eventuell samling av den gynekologiske kirurgien bygger på en dokumentert og etterprøvbar sammenligning av fagmiljøene i Bergen og Stavanger når det gjelder kvalitet, pasientvolum, rekruttering og robusthet i fag- og vaktmiljøene, slik at organiseringen ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet over tid?

Det vurderes å samle deler av den gynekologiske kirurgiske virksomheten i Helse Vest i Bergen. Det kan være gode faglige grunner til å samle virksomhet og kompetanse på ett sted, blant annet for å sikre tilstrekkelig pasientvolum og robuste fagmiljøer.
Samtidig bør valg av lokalisering bygge på dokumenterte og sammenlignbare kriterier, herunder kvalitet, pasientvolum, evne til å rekruttere og beholde spesialister og robusthet i fag- og vaktmiljøene. Det er særlig viktig at et samlet fagmiljø har tilstrekkelig bredde til å ivareta både avansert og åpen kirurgi, samt kompliserte og uforutsette situasjoner.
Det har samtidig kommet bekymringer knyttet til robustheten i det gynekologiske fagmiljøet i Bergen. Før en eventuell samling bør det derfor være tydelig hvilket kunnskapsgrunnlag som viser at den valgte lokaliseringen gir de beste forutsetningene for et stabilt og faglig robust tilbud over tid.

Representanten Hagerup tar opp sentrale faglige spørsmål om sentralisering av kirurgisk behandling. De momentene representanten tar opp i sin begrunnelse gjelder ikke bare gynekologisk kreft, men kan også gjelde annen kirurgi med lite pasientvolum.
For å besvare representantens spørsmål har departementet bedt om informasjon fra Helse Vest RHF. Helse Vest RHF sier at diskusjonen om hvordan tilbudet skal organiseres er en dypt faglig diskusjon, der fagmiljøene både i regionen og nasjonalt virker å ha ulike syn.

Helse Vest redegjør i svaret sitt for de faglige overveielsene som blir gjort i utredningen og i helseregionens oppfølging av denne. Jeg gjengir i det følgende den informasjonen departementet har mottatt fra Helse Vest RHF.

Helse Vest RHF uttaler at formålet med utredningen, som involverer alle sykehusene i regionen, er hvordan tilbudet til pasienter med gynekologisk kreft i regionen kan styrkes. Behandling av pasienter med gynekologisk kreft har i en årrekke vært gjennomført i et tett samarbeid mellom helseforetakene i Helse Vest. Helse Bergen har det regionale ansvaret, men både Helse Bergen og Helse Stavanger har dyktige fagmiljøer.

Pasienter med gynekologisk kreft blir normalt utredet ved sitt lokale sykehus (Førde, Haugesund, Bergen og Stavanger). Deretter blir de operert ved et kirurgisk senter, som er spesialister på den aktuelle kreftformen, og får så senere oppfølgende behandling med medikamentell kreftbehandling og strålebehandling. Den oppfølgende medikamentelle behandlingen gis i all hovedsak ved det lokale sykehuset. Pasientforløpene strekker seg ofte over flere år. Behandlingen blir styrt og utført av spesialister på behandling av gynekologisk kreft. For kvinner fra Sør-Rogaland har tilbudet vært gitt ved Helse Stavanger. For kvinner fra Nord-Rogaland og Vestland har tilbudet vært gitt i et tett samarbeid mellom Helse Bergen og det lokale helseforetaket.

Ifølge Helse Vest er de den eneste helseregionen som ikke har valgt å sentralisere operasjonene til ett senter. Krefttypene det her er snakk om, er mindre vanlige enn mange andre kreftformer. I 2025 ble det for eksempel diagnostisert om lag 140 pasienter med livmorkreft og 120 pasienter med eggstokkreft i hele Helse Vest-regionen. Dette er langt lavere tall enn for andre kreftformer som brystkreft (om lag 1000), tykk- og endetarmskreft (om lag 900) og prostatakreft (om lag 900). Antall årlige operasjoner for livmorkreft har de siste årene vært om lag 33 i Helse Stavanger og 86 i Helse Bergen. For eggstokkreft har antall operasjoner vært om lag 24 i Helse Stavanger og 62 i Helse Bergen.

Det var ifølge Helse Vest RHF to viktige forhold som gjorde at det regionale foretaket og helseforetakene i regionen i 2025 besluttet å gjøre en gjennomgang av behandlingstilbudet for gynekologisk kreft i regionen. Helse Bergen hadde i en periode i 2024 mistet mange overleger som var spesialister på å behandle gynekologisk kreft. I denne perioden var det svært viktig at fagmiljøet i Helse Stavanger hadde kapasitet og kompetanse og kunne overta viktige oppgaver de første månedene.

Kreftregisteret hadde flere år på rad vist at kvinner med eggstokkreft i Helse Vest hadde lavere 5-års overlevelse enn i de andre regionene i landet. Forskjellen var ikke statistisk signifikant, men hadde vedvart. Fagmiljøene i regionen og nasjonalt hadde over tid forsøkt finne forklaringer på denne forskjellen, uten at man verken fant en forklaring eller klarte å redusere ulikheten. For å kunne gjøre en best mulig vurdering av hvordan tilbudet i regionen kunne styrkes, besluttet Helse Vest RHF sammen med helseforetakene å gjøre vurderingen i to trinn. Først med å få en ekstern vurdering og deretter gjennomføre et regionalt prosjekt.

Den eksterne vurderingen ble fasilitert av Deloitte og gjennomført av tre fageksperter på gynekologisk kreftkirurgi fra Sverige og Danmark, som selv har ansvar for tilbudet i regioner som er på samme størrelse som Helse Vest. Fagekspertene gav en svært sterk faglig anbefaling om at all kreftkirurgi for gynekologisk kreft på sikt burde samles ved ett senter i regionen, i Helse Bergen. Begrunnelsen var at det regionale tilbudet var sårbart og at antall pasienter som hvert år trengte operasjon for gynekologisk kreft var for lavt til å opprettholde tilbudet ved to sentre. Fagekspertene støttet prinsippet i Helse Vest RHF om at utredning, medikamentell behandling og lindrende behandling burde gis nærmest mulig hjemmet til pasienten, og fagekspertene gav en rekke råd for hvordan regionalt samarbeid om behandlingen burde styrkes.

Etter at Helse Vest RHF mottok fagfellevurderingen i slutten av februar 2026 startet del 2 av arbeidet. Dette var å gjennomføre et regionalt prosjekt med deltagelse fra fagpersoner i alle helseforetakene i regionen, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter. Mandatet var å gjøre en gjennomgang av tilbudet og foreslå tiltak som på kort og lang sikt måtte settes i verk for å styrke tilbudet for gynekologisk kreftbehandling i regionen. Rapporten beskriver mange styrker med dagens tilbud, men også noen sårbarheter. Prosjektgruppen har vært enige om de aller fleste av anbefalingene fra fagfellevurderingen for å styrke tilbudet. Mange av disse anbefalingene innebærer sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom helseforetakene i regionen om pasientgruppen.

Det er imidlertid usikkerhet og uenighet om operasjoner for gynekologisk kreft på sikt bør sentraliseres til Helse Bergen. Det er ifølge Helse Vest RHF fremført gode faglige argumenter for at dette kan gjøre tilbudet mer solid og med høyere kvalitet, men det er også fremført gode argumenter for at dette ikke gir høyere kvalitet, men snarere høyere risiko.

I denne faglige diskusjonen virker fagmiljøene både nasjonalt og regionalt å ha ulike syn. Helse Vest uttaler at uavhengig av om det vurderes som best å sentralisere kirurgi eller ikke, vil medikamentell kreftbehandling og størstedelen av pasientforløpet fremdeles gis lokalt.

Rapporten fra dette arbeidet er nå ferdigstilt og blir sendt til helseforetakene i regionen for innspill til Helse Vest RHF. Helseforetakene blir inviterte til å komme med innspill til alle de aktuelle tiltakene for å styrke tilbudet. Administrasjonen i Helse Vest RHF vil basert på dette legge frem sin innstilling til styret i Helse Vest RHF i styremøtet 22. oktober 2026.

Som redegjørelsen fra Helse Vest RHF viser dreier dette seg om kvalitet og faglige vurderinger av organiseringen av kirurgi med lite pasientvolum, og som Helse Vest RHF skal gjøre en samlet vurdering av.

For øvrig viser jeg også til mitt svar på tilsvarende spørsmål nr. 2347 (dokument nr. 15:2347 (2025-2026)).