Skriftlig spørsmål nr. 3815 · 2025-2026
Kan statsråden vise til utviklingen siden 2010 for ulike former av kollektivstransport?
Helge André Njåstad (FrP) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Kamzy Gunaratnam, 17. september 2026. Svaret kom 27. september 2026.
- Fra
- Helge André Njåstad (FrP)
- Til
- Samferdselsministeren · Kamzy Gunaratnam
- Datert
- 17. september 2026
- Besvart
- 27. september 2026
Spørsmål
Kan statsråden vise til utviklingen siden 2010 for ulike former av kollektivstransport?
Begrunnelse
Det er flere ulike former for kollektivtransport der noe er statlig som tog og riksveiferger og noe fylkeskommunalt som fylkesferger, buss og bane. Felles for disse er at de stort sett gjennomføres etter konkurranse i ulike kontrakter. Det er interessant å se på utviklingen siden fylkeskommunene fikk ansvaret for mer hvordan utviklingen kostnadsmessig har vært på det som staten har ansvaret for og det fylkeskommuene står for. Derfor er det ønskelig med ett oppsett på kostnader for det offentlige gruppert på buss, bane, tog, båt, riksveiferger og fylkesvegferjer
Svar
Samferdselsministeren Kamzy Gunaratnam, 27. september 2026
Gitt den oppgitte bakgrunnen for spørsmålet forstår jeg det slik at det bes om en oversikt over kostnadsutviklingen i kollektivsektoren siden 2010. Jeg understreker samtidig at kollektivtransport i hovedsak er et fylkeskommunalt ansvar.
Departementet har innhentet grunnlaget fra Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet. Etatene har ikke en samlet oversikt over kostnadsutviklingen for alle former for kollektivtransport tilbake til 2010. For tog finnes det data tilbake til 2010, mens sammenlignbare data for øvrig kollektivtransport er tilgjengelige for perioden 2019–2024. En samlet analyse tilbake til 2010 vil kreve et mer omfattende utredningsarbeid.
Fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport
Fylkeskommunene har hatt ansvar for både kollektiv- og fylkesveiferjetransporten siden 2010. Administrasjonen av fylkesveiferjene har imidlertid variert og dette er enten gjennomført i egenregi, gjennom fylkeskommunens kollektivselskap eller ved hjelp av Statens vegvesen.
Rapporten «Fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport. Kartlegging og analyse av utviklingen i kostnader og tilbud» viser utviklingen i tilbud, kostnader, billettinntekter og produktivitet i fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport i perioden 2019-2024. Analysene inkluderer utviklingen innenfor fylkeskommunal buss, trikk, t-bane, bybane, båt og fylkesveiferjer. Rapporten viser at det har vært en ekstraordinær kostnadsvekst utover generell prisstigning innenfor drift av fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport i den analyserte perioden.
Tabell 1 viser utviklingen i offentlige tilskudd til drift av fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport i perioden 2015-2025. KOSTRA har ikke data for tidligere år enn 2015. Beløpene i tabell 1 er i millioner løpende kroner, mens tabell 2 viser utviklingen i faste kroner, justert for generell prisstigning.
Tabell 1 Utviklingen i offentlige tilskudd (netto driftsutgifter) til drift av fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport i perioden 2015-2025 (beløp i millioner løpende/nominelle kroner).
Tabell 2 Utviklingen i offentlige tilskudd (netto driftsutgifter) til drift av fylkeskommunal kollektiv- og ferjetransport i perioden 2015-2025 i faste 2025-kroner (beløp i millioner kroner).
Riksveiferjer
Tilskudd til riksveiferjer blir gitt over kap. 1320, post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, og fra 2022 blir billettinntekter som staten bærer risikoen for ført mot kap. 4320, post 04 Billettinntekter fra riksveiferjedriften. I tabellen nedenfor vises utvikling av disse to postene for perioden 2015-2025.
Tabell 3 Utvikling i offentlig tilskudd til drift av riksveiferjesamband i perioden 2015-2025 (beløp i millioner løpende kroner).
År Tilskudd
(kap. 1320, post 72) Billettinntekter (kap. 4320, post 04) Netto utgifter
2015 618,5 618,5
2016 861,5 861,5
2017 1 155,0 1 155,0
2018 1 296,0 1 296,0
2019 1 275,8 1 275,8
2020 1 701,0 1 701,0
2021 1 598,1 1 598,1
2022 2 764,4 803,4 1 993,6
2023 3 042,5 706,0 2 336,5
2024 3 295,1 693,0 2 602,1
2025 3 279,4 772,0 2 689,6
Tilskuddet er hentet fra statsregnskapet (https://statsregnskapet.dfo.no), mens billettinntektene er hentet fra regnskapet til Statens vegvesen.
Tog
Utviklingen i post 70 Kjøp av persontransport med tog 2010–2025 (nominelle kroner).
År Regnskap (mill. kr, nominelle) Kilde
2010 1 686,1 Prop. 1 S 2011–2012
2011 2 250,0 Prop. 1 S 2012–2013
2012 2 529,8 Prop. 1 S 2013–2014
2013 2 878,6 Prop. 1 S 2014–2015
2014 3 055,3 Prop. 1 S 2015–2016
2015 3 047,9 Prop. 1 S 2016–2017
2016 3 175,1 Prop. 1 S 2016–2017
2017 3 189,8 Prop. 1 S 2018–2019
2018 3 835,8 Prop. 1 S 2019–2020
2019 4 038,6 Prop. 1 S 2020–2021
2020 4 798,2 Prop. 1 S 2021–2022
2021 4 765,3 Prop. 1 S 2022–2023
2022 4 858,3 Prop. 1 S 2023–2024
2023 5 584,8 Prop. 1 S 2024–2025
2024 4 877,1 Prop. 1 S 2025–2026
2025 5 157,0 Jernbanedirektoratets årsrapport 2025
Utviklingen viser en betydelig vekst i statens utgifter til kjøp av persontogtjenester, men endringene må ses i lys av flere forhold. Gjennom perioden har det vært innført nytt togmateriell, gjennomført betydelige forbedringer i togtilbudet, etablert nye trafikkavtaler og håndtert ekstraordinære forhold som koronapandemien. Regnskapstallene må derfor sees i sammenheng med utviklingen i togtilbudet og de rammebetingelsene som gjaldt i de enkelte årene.
Med hilsen
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Helge André Njåstad →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.