Kriminalomsorgen varsler mangel på 83 millioner inneværende år, og planlegger å bruke kameraovervåkning for å erstatte fengselsbetjenter, stoppe nyansettelser og øke terskelen for bruk av vikarer. …

Kriminalomsorgen varsler mangel på 83 millioner inneværende år, og planlegger å bruke kameraovervåkning for å erstatte fengselsbetjenter, stoppe nyansettelser og øke terskelen for bruk av vikarer. Det kan bety svekket bemanning og oppfølging av innsatte, samt dårligere arbeidsmiljø for ansatte.
Hvilke tiltak gjør statsråden av muligheten for å spare midler uten å redusere bemanning, øke sikkerhetsrisikoen eller gå på akkord med den potensielt rehabiliterende effekten av fengsel?

Kriminalomsorgsdirektoratet har sendt ut varsel til landets fengsler om at 83 millioner kroner må spares i inneværende år. Mange fengsler driver allerede på sparebluss, med redusert aktivitetsnivå, færre ansatte og dårligere tilbud overfor innsatte. Direktoratet foreslår en rekke grep som vil gå utover særlig bemanning, som både kan sette sikkerheten til innsatte og ansatte i spill. Samtidig kan det også være innsparende å heller overføre innsatte med kort soningstid igjen og som heller ikke har farepotensial over til fotlenke, for å sikre bedre oppfølging og tilstrekkelig med personell overfor de som har størst behov for rehabilitering i kriminalomsorgen. Et annet mer langsiktig grep kan være å sikre tilstrekkelig antall overgangsboliger og lavsikkerhetsplasser, for å hindre at innsatte sitter lenger enn nødvendig på dyre høysikkerhetsplasser.
Mangel på rekruttering til sektoren i tiden fremover kan også påvirke situasjonen negativt, og gjøre det mindre attraktivt for studenter og andre potensielle ansatte i sektoren å søke arbeid i kriminalomsorgen. Dette er særlig problematisk når gjennomtrekket av ansatte i sektoren allerede er høyt, og der mange ansatte opplever belastninger knyttet til arbeidsmiljø, traumer i jobb og det som kan oppleves som et utrygt arbeidssted.
Med bakgrunn i de svært negative konsekvensene mindre bemanning kan få på kort og lang sikt bør det bestrebes å finne andre innsparingsmetoder, og ikke minst må det forventes at det legges frem et budsjettforslag for 2027 som gjør at man ikke forsterker problemet eller risikerer å havne i samme situasjon til neste år med behov for kutt i budsjettene halvveis ute i året.

Regjeringen overtok en nedprioritert kriminalomsorg med en anstrengt økonomisk situasjon. Derfor har vi iverksatt en helhetlig satsing for å styrke kriminalomsorgen, både økonomisk og strukturelt. I tillegg til mer penger og nye fengsler under bygging, har vi satt i gang konkrete tiltak for både å rekruttere og å beholde folk i jobb blant annet ved å opprette en ny utdanning med flere studieplasser og en desentralisert utdanning ved flere fengsler rundt omkring i landet.

Samtidig er kriminalitetsbilde i endring. Det er en økning i andelen innsatte med lange dommer og dommer for alvorlig kriminalitet, og andelen innsatte med psykiske helseutfordringer øker. Dette er utviklingstrekk som krever både ressurser og kompetanse.
Regjeringen har derfor styrket kriminalomsorgen med totalt om lag 900 millioner kroner til og med 2026, herunder 240 millioner i år, hvorav om lag 180 millioner kroner til å bedre bemanningssituasjonen i 2026.

Jeg er enig med representanten om at bemanning og kompetente ansatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs, og at det er viktig å sikre rekruttering i tiden framover. Derfor er bevilgningsøkningene i tillegg fulgt opp med strukturelle tiltak for å styrke rekrutteringen og bemanningen. Vi har økt opptaket til fengselsbetjentutdanningen, etablert et desentralisert deltidsstudium, som kriminalomsorgen nå planlegger å utvide fra ni til tolv fengsler rundt om i landet, og gjort utdanningen om til en bachelorutdanning, for å gi de ansatte mer av det de har behov for i sitt arbeid.

Midlene som tidligere ble brukt til lønn under utdanning, skal nå framover benyttes til å styrke bemanningen i kriminalomsorgen. Regjeringen investerer også i nye og mer hensiktsmessige fengselsbygg som gir bedre rammer både for ansatte og innsatte.

Målet med denne helhetlige satsingen er å skape stabile fagmiljøer, styrke kvaliteten i straffegjennomføringen og gi ansatte en mindre belastende arbeidshverdag.

Det er Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som er ansvarlig for forvaltning og drift av kriminalomsorgen. KDI arbeider kontinuerlig for å sikre gode arbeidsforhold og fordele midlene på en måte som ivaretar kriminalomsorgens viktige samfunnsoppdrag.

For å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere har KDI iverksatt flere tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, øke rekrutteringen og styrke kompetansen blant de ansatte. Dette er for eksempel psykologtjenester for de ansatte, styrket tilbud om opplæring i belastningspsykologi og psykososial forebygging, styrket etter- og videreutdanning, en prøveordning med miljøterapeuter i fengsel og særskilt opplæring som skal gi de ansatte mer av det de har behov for i sitt arbeid. KDI rapporterer om en positiv utvikling der færre ansatte slutter, og interessen for å jobbe i kriminalomsorgen er god og økende.

Rekrutteringssituasjonen er derfor bedre enn tidligere, selv om det enkelte steder fortsatt er utfordringer med å få tak i nok kvalifisert personell, en situasjon som for øvrig ikke er unik for kriminalomsorgen. Vi er ikke i mål, men utviklingen går i riktig retning.

Jeg er for øvrig kjent med at KDI har en utfordrende økonomisk situasjon i 2026, og at direktoratet jobber med ulike tiltak.
Samtidig må kriminalomsorgen, som resten av offentlig sektor, arbeide kontinuerlig med å bruke ressursene på best mulig måte, innenfor rammene som er vedtatt. Denne regjeringen er imidlertid opptatt av at nødvendige effektiviseringstiltak ikke skal gå på bekostning av sikkerheten, arbeidsmiljøet eller kriminalomsorgens rehabiliterende arbeid.