I hvilken grad vil Statsråden iverksette en evaluering av utlånsforskriften sett i lys av IMFs vurdering av norsk økonomi der de skriver " “The Lending Regulation should be subject to regular …

I hvilken grad vil Statsråden iverksette en evaluering av utlånsforskriften sett i lys av IMFs vurdering av norsk økonomi der de skriver " “The Lending Regulation should be subject to regular analytical review and recalibrated if household vulnerabilities or risks in specific borrower segments intensify.”?

Utlånsforskriften ble varig fra 1. januar 2025. Etter den gamle ordningen ville denne høsten blitt gjennomført en evaluering, men det skjer ikke nå når forskriften er varig, og ikke midlertidig med to års intervall som tidligere. Sett i lys av utviklingen i boligpriser og gjeld (nedgang i realgjelden de siste årene og svak kredittvekst), det svake nyboligmarkedet, ulikhet, samt inflasjon er utlånsforskriften definerende for hvordan finansinstitusjonene opptrer i markedet. Det er også verdt å påpeke at forskriftens bestemmelser ikke er inflasjonsjustert.

I tråd med forslag fra Finanstilsynet og innspill fra Norges Bank i høringen forrige gang utlånsforskriften ble evaluert, fastsatte Finansdepartementet at utlånsforskriften skulle gjelde uten utløpsdato fra utgangen av 2024. Finanstilsynet uttalte følgende om varighet og evaluering i høringsnotatet som lå til grunn for departementets beslutning:

«En videreføring uten tidsbegrensning vil bidra til forutsigbarhet for markedsaktørene. Reguleringen bør likevel justeres dersom utviklingen i økonomien tilsier dette. En samlet gjennomgang av forskriften legger til rette for en helhetlig vurdering av erfaringer og utviklingstrekk. Forskriften bør etter Finanstilsynets vurdering evalueres jevnlig, for eksempel hvert tredje år og første gang høsten 2027, eller tidligere dersom utviklingen i kreditt- og boligmarkedet gir grunnlag for det.»

Norges Bank uttalte følgende i høringen:

«Norges Bank mener (…) at utlånsforskriften bør videreføres uten opphørsdato. En varig forskrift vil bidra til forutsigbarhet og motvirke en fremtidig utglidning av bankenes utlånspraksis. Samtidig kan gevinster og kostnader ved en utlånsforskrift, som ved all annen regulering, endre seg over tid. Vi mener forskriften bør vurderes med jevne mellomrom, for eksempel hvert tredje år, slik Finanstilsynet foreslår.»

Endringen var også i tråd med IMFs anbefalinger om å gjøre sentrale tiltak for husholdningssektoren til permanente deler av rammeverket da IMF gjorde en vurdering av det norske finanssystemet i 2020 (en såkalt FSAP-gjennomgang). IMF har det siste året arbeidet med en ny FSAP-gjennomgang, og i IMFs årlige vurdering av norsk økonomi og økonomisk politikk, som ble lagt frem tidligere i september, ble det vist til noe av analysen fra den kommende FSAP-gjennomgangen:

«The 2026 IMF Financial Sector Assessment Program (FSAP) finds the financial system robust, but with elevated systemic risks. Banks are profitable, liquid, and well capitalized, while credit growth is moderate and aggregate loan losses low. However, longstanding vulnerabilities from high household debt, real estate exposures, and covered bond interconnectedness persist. Household debt remains among the highest in the world, although recent strong income growth has improved debt-servicing capacity. Commercial real estate vulnerabilities are also elevated, and banks retain sizable exposure to the sector. Banks’ continued dependence on real estate-backed covered bond and wholesale funding, together with growing bank–nonbank linkages, including material exposures to foreign nonbank financial institutions, may amplify stress systemwide.»

På denne bakgrunn mener IMF at de norske tiltakene mot systemrisiko, herunder utlånsforskriften og bankenes kapitalbufferkrav, bør opprettholdes. IMF pekte bl.a. også på at virkningene av lettelsene i utlånsforskriften bør følges nøye med på, og at forskriften jevnlig bør vurderes:

«Current macroprudential settings should be maintained given these elevated structural vulnerabilities and emerging risks. The effects of the easing of mortgage lending limits in 2025 should be monitored closely, particularly in light of rising leverage among new borrowers and high-LTV lending. The Lending Regulation should be subject to regular analytical review and recalibrated if household vulnerabilities or risks in specific borrower segments intensify. Capital buffers should be preserved given risks to asset quality amid the higher rate environment; capital requirements should remain commensurate with structural vulnerabilities and emerging risks, even as European initiatives seek to simplify and harmonize macroprudential frameworks.»

Finansdepartementet vil vurdere innrettingen av reglene i utlånsforskriften jevnlig.