Inngår offentlige virksomheters kommunikasjon med innbyggerne via utenlandsk eide plattformer i mandatet til arbeidsgruppens etter Lysne-utvalget og i kartleggingen av Norges digitale avhengigheter …

Inngår offentlige virksomheters kommunikasjon med innbyggerne via utenlandsk eide plattformer i mandatet til arbeidsgruppens etter Lysne-utvalget og i kartleggingen av Norges digitale avhengigheter som Stortinget ba om, og hva vil statsråden gjøre for at kommuner og statlige virksomheter får en anbefaling om, og reell mulighet til, å velge norske, verifiserte alternativer?

Lysne-utvalget om nasjonal kontroll over digital infrastruktur ble overlevert 28. februar 2025 med 13 anbefalinger. Nikolai Astrup (H) stilte 4. mars 2026 skriftlig spørsmål om oppfølgingen. Statsråd Tung svarte 18. mars at hun nettopp hadde nedsatt en arbeidsgruppe for å kartlegge risiko knyttet til digitalt handlingsrom og for å foreslå prioriterte tiltak – og at arbeidet omfatter «hele den digitale verdikjeden fra fysisk infrastruktur og nettverk, via maskinvare og skytjenester, til data, programvare og kunstig intelligens». Innbyggerkommunikasjon nevnes ikke.

I innst. 225 S (2025–2026), vedtatt 5. mai 2026, ba Stortinget regjeringen kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner, med første rapport innen utgangen av 2026. Høyre skrev i innstillingen at svaret på avhengighet av teknologigigantene er «å diversifisere, samarbeide med Europa, styrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører».

Kommuners, etaters og departementers kommunikasjon med innbyggerne går i dag nesten utelukkende gjennom plattformer under amerikansk jurisdiksjon, der Metas egne tall viser at en algoritme avgjør hvem som ser hva. Flere kommuner har av denne grunn forlatt Facebook.

Statlige virksomheter skal, gjennom sin informasjonsvirksomhet, sørge for at relevant informasjon når frem til alle berørte innbyggere og grupper i samfunnet. På samme måte har kommuner en plikt til å aktivt å informere innbyggere, og sørge for at informasjonen de trenger for å orientere seg om kommunens tjenester er så lett tilgjengelig som mulig. Dette er bakgrunnen for at mange statlige og kommunale virksomheter har tatt i bruk sosiale medier, herunder Facebook, som et ledd i sitt informasjonsarbeid.

Bruken av sosiale medier må imidlertid være i tråd med gjeldende lover og regler, herunder forvaltningsloven, åndsverksloven, personopplysningsloven, arkivlova, offentleglova med videre. Virksomhetene må også løpende vurdere risiko og effekt av å bruke slike plattformer, på linje med andre tjenester de benytter seg av.

Norske offentlige virksomheters direkte kommunikasjon med innbyggerne skjer imidlertid i all hovedsak via norske digitale løsninger. Altinn, digital postkasse og Helsenorge er eksempler på viktige kanaler for toveis kommunikasjon. Videre benytter offentlige virksomheter en rekke andre kanaler for å nå ut med sin informasjon: Nettsider som norge.no, regjeringen.no og kommunene og virksomhetenes egne nettsider er eksempler på formidling av viktig informasjon fra offentlige virksomheter til innbyggere. Ingen av disse er utenlandsk eide.

Enkelte av disse plattformene for kommunikasjon benytter seg av utenlandsk eide underleverandører, herunder leverandører av skytjenester.

Offentlig sektor i Norge benytter i stor utstrekning skytjenester til drift av sine digitale løsninger, da det ofte vurderes som det beste alternativet for sikkerhet, tilgjengelighet og kostnadseffektivitet. Offentlige og private virksomheter må alltid vurdere risiko og avhengigheter når de anskaffer tjenester i markedet. Alle virksomheter må forstå hvor de er sårbare for enkeltleverandører. Skate, et samarbeidsorgan med toppledere i statlige og kommunale virksomheter, har nylig fått laget en rapport med konkrete råd om hva stat og kommune kan gjøre for enklere å kunne bytte skyleverandør. Rapporten vil om kort tid være tilgjengelig på digdir.no

Arbeidsgruppen som har kartlagt og gitt regjeringen råd om tiltak knyttet til digitalt handlingsrom vurderte markedskonsentrasjon og digitale avhengigheter bredt, herunder problematikk relatert både til sosiale medier og skytjenester. Som tidligere digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har varslet, skal norsk skypolitikk nå revideres. Blant annet skal det vurderes hvordan skypolitikken kan legge til rette for mer mangfold av leverandører og redusert innlåsing. Gjeldende nasjonal skystrategi er fra 2016, og bør oppdateres i lys av dagens geopolitiske bilde og risiko.

Videre ønsker regjeringen å etablere en norsk politikk for åpen kildekode og åpne standarder, med mål om å redusere innlåsing og styrke norsk leverandørkapasitet.

Innstilling 225 S (2025–2026) som representanten viser til, ble ikke vedtatt 5. mai, da den ikke fikk flertall. Det betyr imidlertid ikke at regjeringen ikke tar grep for å sikre Norges digitale handlingsrom. Norge står overfor en ny og krevende geo- og sikkerhetspolitisk situasjon. Krig på vårt eget kontinent og globale handelskonflikter der forsyningslinjer brukes som trussel, er den nye virkeligheten. Samtidig har enkelte teknologiselskaper blitt store og mektige aktører i seg selv. Dette gjør digitale avhengigheter til en potent risiko som må håndteres.

Vi har allerede tatt en rekke grep for å styrke vårt digitale handlingsrom og kontrollen over kritisk digital infrastruktur. Jeg viser blant annet til ny ekomlov, ny datasenterstrategi og implementering av sikkerhetsloven i ekom- og datasenternæringene, noe som styrker sikkerheten for fiber-, mobil-, bredbåndsnett og datasentre. Vi bygger norsk KI-kapasitet, trener norske og samiske KI-modeller, sikrer tilgang til regnekraft og legger til rette for at mer data kan lagres og prosesseres i Norge. Og vi arbeider for å innføre regelverk i Norge, som for eksempel Digital Services Act, for å beskytte innbyggernes grunnleggende rettigheter når de bruker tjenester fra de store teknologi- og plattformselskapene.

Løsningen på utfordringene vi står overfor er ikke norsk alenegang eller digital proteksjonisme. Derfor samarbeider vi tett med Norden, EU og andre partnere for å sikre handlingsrom, felles standarder og bedre alternativer, og setter temaet høyt på agendaen i Nordisk Ministerråd når vi overtar formannskapet neste år.