Vil statsråden følge opp innspillet fra de fire Ryfylke-ordførerne og utrede om statens inntekter og besparelser knyttet til Ryfast kan brukes til å nedbetale deler av gjelden, slik at bomtakstene for innbyggere og næringsliv kan reduseres?

Vil statsråden følge opp innspillet fra de fire Ryfylke-ordførerne og utrede om statens inntekter og besparelser knyttet til Ryfast kan brukes til å nedbetale deler av gjelden, slik at bomtakstene for innbyggere og næringsliv kan reduseres?

Den 24. august 2026 sendte ordførerne i Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand en uttalelse til samferdselsministeren om Ryfast. De ber regjeringen bidra til å holde bomtakstene lave og ber blant annet om at det vurderes å betale ned deler av Ryfast-gjelden, fremfor å bruke statlige midler på årlige tilskudd til reduserte bomtakster.
Ordførerne viser blant annet til at staten har fått om lag 2 milliarder kroner i merverdiavgift fra prosjektet, samtidig som staten sparer om lag 149 millioner kroner årlig som følge av bortfall av ferjetilskudd. De peker også på at Ryfast i praksis er nær 100 prosent bompengefinansiert.
For mange innbyggere og bedrifter i Ryfylke oppleves bomtakstene som en betydelig belastning. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om fordelingen av gevinstene og kostnadene knyttet til Ryfast er tilstrekkelig balansert, når staten har fått økte inntekter og besparelser, mens bilister og næringsliv fortsatt må håndtere høye bomutgifter.

Prosjektet rv. 13 Ryfast ble i 2012 lagt frem for Stortinget etter et lokalt ønske om å etablere et ferjefritt veisamband mellom Nord-Jæren og Ryfylke. For å fremskynde prosjektet ble det vedtatt en finansiering basert på bompenger og lokale tilskudd, jf. Prop. 109 S (2011–2012), jf. Innst. 363 S (2011–2012). Senere har Stortinget behandlet takst- og innkrevingsopplegg i Prop. 44 S (2019–2020), justerte rammer for prosjektet i Prop. 54 S (2020–2021) og økt kostnadsramme i Prop. 59 S (2021–2022). Lokalpolitiske vedtak ligger til grunn for Stortingets behandling. Rogaland fylkeskommune er sammen med Stavanger kommune garantister for bompengelånet.
Representant Ervik viser til at ordførerne i Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda i sin uttalelse har fremhevet at staten har hatt inntekter og besparelser som følge av Ryfast-prosjektet.
Jeg vil først kommentere henvisningen til merverdiavgift. Endringer i merverdiavgiftsloven fra 2013 innebar at fritak for merverdiavgift i veisektoren ble avviklet. Det førte til økte kostnader for igangsatte prosjekter, og Statens vegvesen fikk økt sine budsjettrammer for å kompensere for dette. For igangsatte prosjekter som Ryfast innebar dette at styrings- og kostnadsrammen ble økt tilsvarende den økte merverdiavgiften. Staten bidro med 1,6 mrd. kroner til Ryfast for å hindre at bompengeselskapet, lokale myndigheter eller bilistene skulle bli negativt påvirket av regelverksendringen.
Når det gjelder påstanden om at staten har hatt betydelige besparelser som følge av at ferjesambandet Stavanger–Tau er avviklet, vil jeg understreke at Ryfast er et riksveiprosjekt som erstattet et fylkeskommunalt ferjesamband. Den fylkeskommunale ferjeavløsningsordningen gjelder fylkeskommunale veiprosjekter som avløser fylkeskommunale ferjesamband, jf. Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Ferjeavløsningsmidler beregnes ut fra nettoeffekten i fylkeskommunenes inntektssystem og ikke ut fra de faktiske kostnadene ved drift av et ferjesamband. Siden Ryfast ikke omfattes av ordningen, ble det ikke gjort beregninger av ferjeavløsningsmidler prosjektet eventuelt ville utløst dersom det hadde vært et fylkeskommunalt prosjekt. Det er likevel grunn til å anta at Ryfast ville mottatt svært lite eller ingenting i ferjeavløsningsmidler, dersom det hadde vært omfattet av ordningen. Lange undersjøiske tunneler som Ryfylketunnelen gir høye utslag i delkostnadsnøkkelen for fylkesvei, og et grovt anslag tilsier at økt uttelling gjennom fylkesveinøkkelen sannsynligvis ville vært større enn reduksjonen gjennom ferjenøkkelen. Prosjektet ville dermed trolig ikke utløst ferjeavløsningsmidler.
Spørsmålene om merverdiavgift og ferjeavløsningsmidler ble omtalt i svaret på Dokument 8:68 S (2024–2025).
Jeg tar uttalelsen fra ordførerne i Ryfylke-kommunene til etterretning. Jeg viser også tidligere svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3429 datert 13. august 2026.