Vil statsråden redegjøre for hvilke konsekvensvurderinger som ble gjort før bortfallet av Helfo-refusjon for unge voksne mellom 19 og 28 år ble gjennomført, og var statsråden klar over at endringene …

Vil statsråden redegjøre for hvilke konsekvensvurderinger som ble gjort før bortfallet av Helfo-refusjon for unge voksne mellom 19 og 28 år ble gjennomført, og var statsråden klar over at endringene i regelverket ville medføre at unge voksne med medisinsk begrunnet behov for refusjonsberettiget tannbehandling i noen tilfeller får høyere egenbetaling eller dårligere tilgang til nødvendig behandling som følge av endringen?

Fra 1. juli 2026 ble det gjort endringer i rundskriv til folketrygdloven §§ 5-6, 5-6 a og 5-25. Endringen innebærer at unge voksne mellom 19 og 28 år som har rett til offentlig finansiert tannbehandling gjennom fylkeskommunen, som hovedregel ikke lenger får Helfo-refusjon for behandling hos privat tannlege.

Folketrygdens stønadsordninger er subsidiære. Det gis derfor normalt ikke refusjon fra Helfo når pasienten allerede har rettigheter etter annet regelverk, som tannhelsetjenesteloven. I praksis innebærer endringen likevel at finansieringsansvaret for tidligere refusjonsberettiget tannbehandling for aldersgruppen 19–28 år flyttes fra Helfo og folketrygden til fylkeskommunenes tannhelsetjeneste og pasientene.

Endringene får betydelige konsekvenser i form av at unge voksne som tidligere kvalifiserte for Helfo-refusjon, kan få høyere egenbetaling enn før. For enkelte kan behandlingen dermed bli dyrere i alderen 19–28 år enn etter fylte 29 år, når de igjen kan ha rett til Helfo-refusjon. Dette vil kunne føre til at nødvendig tannbehandling utsettes eller ikke gjennomføres, særlig for unge voksne med svak økonomi.

I store studentbyer som Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Oslo hvor det er mange unge voksne vil endringene kunne få store konsekvenser. Når antallet unge voksne i målgruppen er høyt, kan kostnadene ved bortfall av Helfo-refusjon bli større enn den økte bevilgningen til tannhelseområdet.

Regjeringens mål er å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten trinnvis og gjøre tannhelsetjenester mer tilgjengelige og rimeligere for befolkningen. Gjennom de siste årenes budsjetter har Regjeringen i samarbeid med stortingsflertallet prioritert en betydelig styrking av tannhelsetilbudet til unge voksne ved å utvide fylkeskommunenes ansvar til å omfatte aldersgruppen 21–28 år, i tillegg til 19- og 20-åringene, med 25 prosent egenbetaling. De fleste pasientene i denne aldersgruppen har tidligere måttet betale all tannbehandling selv. Utvidelsen er et skritt i en retning av et mål som er viktig for meg: ingen skal måtte utsette eller unngå tannbehandling pga. dårlig økonomi.
Hvert år, samtidig som det offentlige tilbudet er utvidet for unge voksne fra 21 års alder og oppover, er fylkeskommunene blitt kompensert med økte rammebevilgninger. Midlene er videreført etter hvert som lovfestede rettigheter er kommet på plass. Når en pasient i aldersgruppen 21–28 år har en medisinsk eller odontologisk tilstand som tidligere ville gitt rett til stønad etter folketrygdloven, er det nå fylkeskommunen som har sørge for-ansvaret. Egenbetalingen fastsatt til 25 pst. av departementets takster.
Folketrygdloven § 5-1 gjør det klart at om en pasient har rettigheter etter annet lovverk, faller retten til folketrygdstønad bort. Dette gjelder alle pasienter. Denne lovbestemmelsen avskjærer mot dobbeltfinansiering, der offentlige midler til samme formål går i flere kanaler. Unge voksne i alderen 19–28 år har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Bakgrunnen for presiseringen i rundskriv til folketrygdloven §§ 5-6, 5-6 a og 5-25 fra 1. juli 2026 var dermed å sikre rettslig konsistens, og hindre utilsiktet dobbelfinansiering og uklare ansvarsforhold mellom staten (Helfo) og fylkeskommunene. Når folketrygdens stønadsordninger er subsidiære, innebærer det at det som hovedregel ikke ytes stønad fra folketrygden til helsetjenester dersom pasienten har et lovfestet krav på dekning eller tilbud etter annet regelverk.
For de aller fleste unge voksne innebærer ordningen med 25% egenbetaling en vesentlig lavere egenbetaling enn tidligere. Det gjelder også de som før ordningen hadde rett til stønad fra folketrygden for særskilte tilstander. Stønad fra folketrygden dekker kun en del av behandlingskostnaden. Og fordi det er fri prissetting for tannhelsetjenester, antar departementet at mange personer med rettigheter etter folketrygden likevel får betydelig egenbetaling.
I fylker eller byer med høy studenttetthet kan press på den offentlige tannhelsetjenesten føre til ventetid dersom fylkeskommunen ikke i tilstrekkelig grad har økt egenkapasitet eller inngått avtaler med private tannleger for å avlaste kapasiteten. Jeg forutsetter at fylkeskommunene rigger sitt tjenestetilbud og dimensjonerer kapasiteten slik at alle i målgruppen får et godt tilbud.